Modulen gir en introduksjon til urbanisme som fagfelt. Vi tar utgangspunkt i dagens utfordringer og bringer inn forskningsbasert kunnskap, byteori og internasjonale eksempler. Modulen gjennomgår et utvalg viktige posisjoner og teorier i fagfeltet og diskuterer disse kritisk. Det gir en tverrfaglig inngang til urbanisme og viser et spenn av vitenskapelige fagtradisjoner innenfor fagfeltet. Posisjoner og perspektiver konkretiseres og forankres i norske diskusjoner, og gir et fundament for kritisk refleksjon videre i studiet. Modulen vil inneholde et sett introduksjonsforelesninger om et utvalg relevante temaer.

Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave i et selvvalgt tema, enten en teoretisk problemstilling eller en mer praktisk prosjektoppgave. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg i arbeidet med masteroppgaven. Det kan være en teoretisk problemstilling eller prosjektoppgave. En problemstilling kan undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier. Studenten kan velge å undersøke spørsmål fra egen praksis og erfaring eller et annet emne innen urbanisme.

Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året 2021.

Seminar I Den europeiske byen: By- og byplanhistorie. Seminaret omhandler europeisk by- og byplanhistorie der vi vektlegger nyere by- og byplanhistorie. Vi trekker opp sammenhenger mellom byplanidealer og samfunnsutvikling. Byer, bymiljøer og transportmidler er viktige endringsagenter i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn – sosialt, økonomisk og miljømessig.

Seminar II Den europeiske byen: Samtidspraksiser. Seminaret omhandler europeiske samtidspraksiser, som er del av et globalt kunnskapsfelt. Vi ser på teorier, strategier, styringsverktøy og prosjekter utarbeidet for å: 1) lede endrings- og byutviklingsprosesser over tid, 2) bidra til bærekraftige løsninger, og 3) ivareta et mangfold av behov og interesser. Seminar II vil være forberedende til ekskursjonen i Modul 3 og diskusjonene fortsetter inn i neste modul.

Denne modulen omfatter en ukes studietur. Vi ser på byutviklingsprosesser, transformasjon og arkitektur i en til to europeiske byer. Omvisninger, byvandringer, presentasjoner og seminarer skal forklare endrings- og byutviklingsprosessene, avdekke de bærekraftige sidene av utviklingen og vise formingen av byens omgivelser og hvordan det stedegne ivaretas i utviklingen.

Destinasjonene for studieturen presenteres ved oppstart av studiet.   

I denne modulen studerer vi mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer. Vi tar utgangspunkt i de norske bylandskapene, men ser på disse urbaniserte landskapene som del av en global utvikling. Internasjonal forskning, moderne historie og nye strategier bringes inn, der de ulike byformene beskrives som fysiske, sosiale, funksjonelle og meningsfulle landskap. Vi ser på forskning og verktøy for å realisere en mer bærekraftig utvikling i disse bylandskapene. I modulen inngår diskusjoner om urbanitet, livskvalitet og skjønnhet.

Dagens byutvikling er en arena der ulike byforståelser og politiske ideologier møtes. Vi ser på byen fra ulike betraktningsmåter: a) Byen som økonomisk-innovativ motor; b) byen som den bærekraftige løsningen, c) byen som et rettferdig og mangfoldig fellesskap; 4) byen som en vital arena der byliv står i fokus. Vi studerer forskning og innovasjon i teori og praksis inkludert byteori, urbane eksperimenter, alternative prosjekter og kritiske diskusjoner. Innholdet i denne modulen forankres i utfordringer, posisjoner og teorier gjennomgått i Modul 1 og vil i tillegg belyse skjæringspunktene og motsetningene mellom de ulike perspektivene.

Modul 6A er sammen med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Modulen gir innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i norske kontekster, og omfatter stedsforståelse, bygningsmiljøer, minner, bruk og aktivitet. Vi veksler mellom verneperspektiver og utviklingsperspektiver, og undersøker hvordan vern og utvikling møtes i faglige fellesskap, brytninger eller parallelle løp. Modulen inkluderer et fokus på forståelsen av sted med tanke på tilhørighet, globalisering, og konkurransekraft.

Modul 6B: Begrepet offentlighet omfatter komplekse diskusjoner av rom for fellesskap og anonymitet i vår samtid. Her gjennomgår vi definisjoner, teorier, byforming og debatter knyttet til offentlig rom, ‘commons’/allmenninger, og rekreative fellesrom. Temaet omfatter kunst i offentlig rom, byrom som markedsførings­tiltak, temporære byrom og selvinitierte fellesrom. 

Studentene arbeider i fellesskap med en oppgave og omhandler aktuelle problemstillinger i byutvikling. Det faglige temaet og det konkrete opplegget vil bli fastlagt i løpet av 2019 slik at oppgavens innhold kan være dagsaktuell og utformes i samarbeid med studentene.

Modulen diskuterer politikkutforming, lovverk, forvaltning og gjennomføring. Vi ser på offentlig og privat samspill i dagens byutvikling. Det inkluderer roller og rolleforståelse, prosessuelle redskaper, gjennomføringsstrategier, maktstrukturer og uformell makt. Vi ser på offentlig og privat samspill, eiendomsutvikling og former for offentlig styring. Vi bringer inn forskningsbasert kunnskap og konkrete erfaringer. Vi henter vi fram noen av strategiene, prosessene og verktøyene fra tidligere moduler for å diskutere dem i nye sammenhenger. Modulen spenner fra store, overordnede diskusjoner til konkrete strategier og styringsverktøy.

I modulen ser vi på hva som kjennetegner gode masteroppgaver av ulike typer. Vi ser på oppbygningen av en masteroppgave og dens innhold i form av faglige redegjørelse, kildekritikk og drøfting. Studentene arbeider videre med tema for masteroppgaver inkludert problemstilling, disposisjon, litteratur, valg av eventuelle eksempler og steder – fram mot en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Modulen kan i tillegg inkludere enkelte forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst.