Logg inn med Feide
Master i urbanisme - Kull 2019
| Emne | 2019 Vår | 2019 Høst | 2020 Vår | 2020 Høst | 2021 Vår | 2021 Høst |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 12 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 30 | ||||||
| Sum | 18 | 12 | 18 | 12 | 0 | 30 |
Videreutdanningsmaster i urbanisme er en erfaringsbasert master som kobler praksiskompetanse og teoretisk kunnskap. Studiet fører fram til graden ”Erfaringsbasert master i urbanisme”.
Masterutdanningen retter seg mot fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse innen byutvikling og planlegging. Utdanningen tar utgangspunkt i dagens norske utfordringer og diskuterer disse i lys av ny forskningsbasert kunnskap, internasjonale eksempler og erfaringer fra praksis. Utdanningen er relevant for fagpersoner fra alle disipliner som arbeider med by- og stedsutvikling.
Masterstudiet skal:
- styrke studentenes faglige kompetanse
- øke studentenes formelle kompetanse
- bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i urbanisme
- styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid
- og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter
Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har tilbudt dette masterprogrammet i mer enn 20 år. For enkelte studenter har programmet også fungert som en forskole for doktorgradsutdanning.
Faglig innhold
Videreutdanningsmaster i urbanisme tilbyr teoretisk fordypning og gir en faglig verktøykasse. Studiets innhold reflekterer en bred og tverrfaglig holdning til byutvikling og gir innsikt i urbanisme som kunnskapsfelt, forankret i fagtradisjonene ved AHO. Undervisningen er forskningsbasert og tilbyr aktuell og oppdatert kunnskap. Konkret gir dette seg utslag i tre ambisjoner:
- Aktivt møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
- Bidra med byteori, håndfaste innspill og kritiske refleksjoner som gjør studentene bedre rustet til å håndtere utfordringer og komplekse spørsmål i sin daglige praksis.
- Skape en sterk, faglig diskusjonsarena som trekker på studentenes kompetanse og bygger faglige nettverk.
Studiet vektlegger sammenhenger mellom fysiske omgivelser og samfunn, og omfatter emner som by- og byplanhistorie, byforming, tverrfaglig byteori, posisjoner og teorier i urbanisme, kunnskap om de ulike urbane landskapene, bærekraftige byutviklingspraksiser, vern og urban transformasjon, byrom og offentlig rom, tverrfaglige planleggingsstrategier, politikkutforming, rolleforståelse, samspill, medvirkning og forvaltning. Gjennom hele studiet trekker vi inn aktuelle problemstillinger og sammenstiller prosjekter og praksiser med urbane diskurser og tilhørende teorier.
Videreutdanningsmaster i urbanisme samarbeider med videreutdanningsmaster i arkitekturvern og har flere felles seminarer. De to utdanningsforløpene etablerer også et felles, faglig forum for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor urbanisme og bygningsvern.
Gjennom hele studieforløpet vil studentene få innføring og veiledning i akademisk tekstproduksjon og faglig-teoretiske drøftinger.
Lærekrefter
Forskere og lærere ved AHO bidrar aktivt i undervisningen ved videreutdanningsmasteren gjennom forelesninger, samtaler, debatter og veiledning. Vi inviterer også en rekke nasjonale og internasjonale forelesere fra instituttets nettverk.
Hva er urbanisme?
Urbanisme er en akademisk disiplin som vokste fram i siste del av 1800-tallet og som etablerte seg omkring år 1900. Urbanisme er studiet av hvordan de fysiske omgivelsene og mennesker samhandler og påvirker hverandre. Urbanismefaget er et akademisk og faglig veikryss der ulike disipliner møtes, som arkitektur, sosiologi, psykologi, økonomi, biologi, design, økonomi, statsvitenskap, antropologi mm.
Byvekst og urbanisering er i dag dominerende fenomener i alle deler av verden. Hoveddelen av verdens befolkning bor i byer. Hvordan byene skal utvikles og formes er en av de store spørsmålene menneskeheten står overfor. Hvordan byene formes og byveksten håndteres, er helt avgjørende om vi skal nå mål om bærekraftig utvikling og således løse klimaproblemene.
Et kjennetegn ved urbanisering i dag er at skillet mellom by og land er antar nye former. «By» og «land» er ikke lenger entydige kategorier. Mange byer er i dag store regionale og funksjonelt integrerte urbane systemer. Landsbygda er urbanisert i den forstand at den økonomisk, funksjonelt og sett som livsform og arkitektur, er en del av byens influensområde og har urbane trekk. Instituttets forskning omkring byplanlegging og byutvikling trekker derfor ikke et tydelig skille mellom det urbane og det rurale, men inkluderer det vi kaller «suburbane» og «periurbane» områder.
I urbanisme forstås byen med utgangspunkt i ulike faglige tradisjoner. Urbanisme omfatter mange skalaer fra byrommet og gaten til nabolag, bydel, småby, storby, metropoler og storbyregioner. Faget rommer et spenn av spørsmål, utfordringer, teorier og praksiser.
Videreutdanningsmaster i urbanisme behandles urbanisme som en tverrfaglig disiplin og undervisningen favner vidt. I urbanisme-undervisning og forskning ved AHO vektlegger vi samtidig byen som fysisk fenomen – som arkitektur eller urbant landskap.
Pensum
Et oppdatert pensum vil foreligge ved opptak til studiet. Flere av pensumtekstene (i Modul 1 og i andre moduler) vil bli hentet fra to bøker:
LeGates, Richard T. og Frederic Stout. The City Reader, 6. utg. Oxon: Routledge, 2016.
Jayne, Mark og Kevin Ward. Urban Theory: New critical perspectives. Oxon: Routledge, 2017.
Videreutdanningsmaster i urbanisme gir kunnskap om emner innenfor fagfeltet urbanisme som angitt i avsnittene ovenfor og som utdypet i beskrivelsene av hver enkelt modul. Undervisningen i urbanisme omfatter teorier, praksiser og prosjekter.
Studentene øker sin kompetanse innen urbanisme og sin analytiske tenkning, teoretiske refleksjon og faglig kritikk. De utvikler større ferdigheter i faglig utveksling og formidling, både skriftlig og muntlig. Studentene får trening i å skrive akademiske tekster.
Etter å ha gjennomgått studiets 9 moduler har studentene opparbeidet en urbanismefaglig verktøykasse, teoretisk plattform og kritisk forståelse. De har et bredt og tverrfaglig perspektiv på by og byutvikling og de skal kunne diskutere komplekse urbane problemstillinger. Studentene skal forstå og kunne plassere egen praksis i et større teoretisk og praktisk felt.
Videreutdanningsmasteren gir studentene kompetanse innen urbanismefaglig forsknings- og utviklingsarbeid, og gjør studentene bedre skodd til å delta i faglig og offentlig debatt om by og byutvikling.
Studiet omfatter seminarer, studietur(er), litteraturstudier og hjemmeeksamener samt en masteroppgave.
Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler i tillegg til masteroppgaven (Modul 10). De fleste modulene består av 2 seminarer á 3 dager samt pensumlitteratur, selvstudium og hjemmeeksamen. Seminarene omfatter forelesninger, presentasjoner, gruppediskusjoner og fellesdiskusjoner.
Én av modulene består av en ukes studietur til en eller flere europeiske byer.
Én modul inneholder studietur til en eller flere norske byer.
Studentene dekker selv reisekostnadene på studietur.
Enkelte seminardager drar vi ut av AHOs lokaler der forelesninger kombineres med befaringer og byvandringer.
Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen. Innlevering er vanligvis 9 dager etter seminarmodulens siste undervisningsdag.
Studiets litteratur omfatter et obligatorisk pensum samt anbefalt og selvvalgt faglitteratur. Selvstudier inngår som en viktig del av studiet.
Presentasjon av pensumtekster samt oppgaveskriving og faglige diskusjoner er integrerte deler av studiet. Skrivesesjoner skal gi studentene ferdigheter i faglig tekstproduksjon. Studentene får individuelle tilbakemeldinger på hver hjemmeeksamen. Studentene blir oppfordret til aktivt å delta i faglige samtaler og diskusjoner, både i grupper og i plenum, og vi tar opp dagsaktuelle temaer fra fagdebatter og media. Egne arbeidserfaringer er viktige referanser i studentdiskusjonene. Samtidig vil studentene få teoretiske referanser, kritiske perspektiver og akademisk kompetanse som bidrar til utvikling av den faglige samtalen hos hver enkelt og i studentgruppen som helhet. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving trenes studentene i å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Det hele gir et godt miljø for faglig utveksling og utvikling.
Studiets oppbygging
Videreutdanningsmaster i urbanisme består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse og frammøte er obligatorisk. Til hver modul hører pensumlitteratur og anbefalt litteratur. Det anbefales å lese pensumlitteraturen før seminarundervisningen starter. Seminarforelesningene gir ikke en gjennomgang av pensum, men er å anse som en del av pensum. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen.
Undervisningsopplegget er omfattende. Det krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.
En fullstendig videreutdanningsmaster på AHO (10 moduler) koster kr. 200.000. Videreutdanningsmasteren på AHO gir full studentstatus med tilgang til skolens dataressurser, bibliotektjenester, mm. Dersom du ønsker å ta enkeltmoduler, er prisen kr. 22.000,- per kursmodul. Vi tar forbehold om prisjusteringer.
Videreutdanningsmasteren er et deltidsstudium over 3 år og gir 90 ECTS (studiepoeng). Det tilsvarer et og et halvt års fulltidsstudier. Studiet er samlingsbasert og lar seg kombinere med jobb. Det består av 9 moduler over 2 år og deretter en avsluttende masteroppgave beregnet til å ta ett år. En vanlig modul omfatter 2 samlinger over 3 dager, pensumlitteratur, selvstudium og hjemmeeksamen.