Logg inn med Feide
Master in Landscape Architecture (5 year) AHO/UiT
Program of study
Master in Landscape Architecture (5 year) AHO/UiT
Master i landskapsarkitektur (5 år) AHO/UIT Kull 2020
Course | 20 A | 21 S | 21 A | 22 S | 22 A | 23 S | 23 A | 24 S | 24 A | 25 S |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
20 | ||||||||||
10 | ||||||||||
20 | ||||||||||
6 | ||||||||||
4 | ||||||||||
20 | ||||||||||
6 | ||||||||||
4 | ||||||||||
20 | ||||||||||
6 | ||||||||||
4 | ||||||||||
24 | ||||||||||
6 | ||||||||||
20 | ||||||||||
6 | ||||||||||
4 | ||||||||||
Studiokurs ved Universitet i Tromsø/ Utveksling | 24 | 24 | 24 | |||||||
Fordypningskurs ved Universitetet i Tromsø / Utveksling | 6 | 6 | ||||||||
Pre-Diplom ved Universitetet i Tromsø | 6 | |||||||||
Diplom ved Universitetet i Tromsø | 30 | |||||||||
Sum | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Landskapsarkitekter arbeider i både offentlig og privat sektor. Landskapsarkitekter har forståelse for den romlige sammenhengen mellom by, landskaper og territorier, og kan gi form til omgivelsene våre gjennom alt fra prosessledelse, by- og tettstedsplanlegging til design- prosjekteringsarbeid. Kvalifiserer for opptak til PhD.
Organisering:
- Første år: Introduksjon til landskapsarkitektur - Form
Første år gir en grunnleggende introduksjon til landskapsarkitektur, der formgivning og den kunstneriske dimensjonen i landskapsarkitekturfaget vektlegges særskilt.
- Andre år: Landskapspraksiser - Systemer
Andre år gir en grunnleggende trening i å formgi i ulike skalaer med spesiell vekt på hvordan ulike systemer (både naturlige og menneskeskapte) virker sammen.
- Tredje år: Urbanisme - Fellesrom
Tredje året gir en bred introduksjon til fagfeltet urbanisme med spesiell vekt på å syntetisere kunnskap om det naturgitte, samfunn og kultur som grunnlag for utforming av lokalsamfunn, nærmiljø og fellesrom. I sjette semester legges det opp til studio/feltarbeid utenfor studiestedet.
- Fjerde år: Spesialisering i og for nordlige forhold:
I det fjerde året tilbys det en spesialisering i og for nordlige forhold
- Femte år: Spesialisering i og for nordlige forhold:
I det femte året tilbys det en spesialisering i og for nordlige forhold. I siste semester gjennomføres diplomoppgaven.
Studiested:
Studentene starter sin utdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og følger et treårig fastlagt studieforløp med obligatoriske emner. De to siste årene er studiestedet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).
Godskriving av utdanning – Innpassing:
Studenter som har ex.phil. og evt. ex.fak. fra før tilbys kurset Skriveøvelser.
Innpassing av emner fra andre arkitekt- og landskapsarkitektutdanninger, kombinert med utvekslingsopphold i utlandet, gir en rekke valgmuligheter i fjerde og femte år – se oppbygging av studieprogram og utveksling nedenfor.
Kunnskap
- Ha inngående kunnskap om landskapsarkitekturen som praksis, kunst- og vitenskapelig disiplin - dens medier, historie, teori og metoder.
- Kunne beherske landskapsarkitekturprosjektering gjennom spesialisert innsikt om natur- og menneskeskapte materialer og hvordan de påvirkes gjennom komposisjon, avgrensing og formgivning. Raske endringsprosesser i sårbare landskap og samfunn i nord vektlegges.
- Kunne benytte kunnskap om det naturgitte, samfunn og kultur, kvalifisere og integrere dette i landskapsarkitekturprosjektering.
- Kunne analysere kritisk og diskutere hvordan landskapsarkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, med særlig vekt på kulturforståelse, sted og relasjonen mellom naturgrunnlaget og det menneskeskapte.
Ferdigheter
- Ha en fullverdig evne til å kritisk analysere, kvalifisere, forklare og argumentere for landskapsarkitekturfaglige former og løsninger i komplekse plan- og prosjektarbeider.
- Kunne på en selvstendig måte gjennomføre og lede landskapsarkitekturfaglige plan- og prosjektarbeider. Under gjennomføring og ledelse er det en forutsetning at det inntas en kritisk holdning til relevante teorier og metoder, og at men stiller seg åpen for tverrfaglig innsikt.
- Ha evne til å drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på landskapsarkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.
Generell kompetanse
- Kunne på en selvstendig måte analysere, planlegge og gi form til landskaps-prosjekter i ulike lokale, urbane og territorielle kontekster. Kompetansen skal være særlig innrettet mot raske endringsprosesser og sårbare landskap og samfunn, og i tillegg være overensstemmende med fagetiske standarder.
- Kunne anvende fagkunnskaper og ferdigheter i prosesser for et samfunn i stadig endring og være forberedt til å ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Kunne kommunisere og formidle landskapsarkitekturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og allmennheten, samt bidra til nyskaping og utvikling av landskapsarkitekturfaget
Studiet er et heltidsstudium over fem år. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene. Undervisning og arbeidsformer beskrives nærmere i de enkelte emneplaner. Undervisningsformer kan være forelesninger, feltarbeid/ekskursjoner, gruppearbeid, prosjekter, seminarer, studioer/workshoper og lignende. Prosjekt/studioarbeid med direkte lærer/student – student/student dialog vil utgjøre en betydelig del av læringsprosessen. Det forventes stor deltakelse, tilstedeværelse og stor evne til både selvstendig arbeid og til samarbeid.
Studiet passer best for søkere med interesse for formgivning, skapende kunstnerisk og vitenskapelig arbeid, samt forståelse og interesse for kulturelle og samfunnsmessige forhold. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy samt tilgang til egen bærbar PC/MAC. Studenter får tilgang til nødvendig programvare.
Det vil bli lagt til rette for utvekslingsopphold ved godkjente partnerinstitusjoner. Utveksling kan skje i 7., 8. og 9. semester med en samlet maksimal lengde på to semester. Godkjenning av utveksling i 9. semester forutsetter at arbeid med prediplom inngår.
Det forutsettes at studenten har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon før utveksling kan godkjennes. Prediplom i 9. semester skal være gjennomført og godkjent før oppstart 10. Semester.
Evaluering av studieprogrammet skjer i henhold til kvalitetssikringssystem fastsatt i særskilt avtale mellom partene.
Deltakelse i undervisning og andre forpliktelser knyttet til studiet er nærmere beskrevet i emneplaner og i egen avtale om kvalitetssikring mellom partene.
Søkere som ønsker å utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor landskapsarkitektur for å bidra til relevant og nyskapende samfunnsutvikling, med spesiell vekt på raske endringsprosesser i sårbare landskap og samfunn i nord.
300 studiepoeng
Eksamensordning og kontinuasjonsadgang er beskrevet i emne- beskrivelsene for hvert enkelt emne som inngår i programmet.
De vanligste eksamensordninger i studiet er skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prosjektrapporter og mappevurdering, også i ulike kombinasjoner.
Følgende vurderingsuttrykk benyttes:
- Bestått/ikke bestått, eller
- En gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått
Masteroppgaven kan leveres individuelt eller som gruppe med maksimalt tre medlemmer – da med felles bedømmelse. Masteroppgaven kan leveres på engelsk.
61 110 Form: Landscape laboratory
Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen og læringen er sentrert omkring et prosjektarbeid med flere mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:
- Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
- Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
- Analytisk frihåndstegning
- Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
- Bruk av skolens verksteder
Kunnskaper:
- Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
- Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former
- Grunnleggende kartforståelse
Ferdigheter:
- Kunne tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form, på grunnleggende nivå
- Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale tegne- og formidlingsprogrammer
- Bruk av grunnleggende representasjonsformer som tegning og modell
Kompetanse:
- Grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen
- Redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
- Kjennskap til arbeid i skolens verksteder
- Bruk av tegning og modell som representasjon og analytisk verktøy
Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.
I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.
Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required | ||
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | |
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance | |
Excursion |
61 120 Form: Park Laboratory
Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering
Parklaboratorium omfatter park- og byromsprosjektering, studier og formgivning av byrom som inviterer til opphold og møter mellom mennesker. Grunnleggende viten om planter og jord integreres og undersøkes som premisser for landskapsarkitektonisk forming.
Studentene arbeider med landskapets rom i bymessig kontekst med fokus på eksperimenter med terreng, overflader, planter og jord som levende materialer.
Semesteret er satt sammen av flere mindre formgiving- og designprosjekter; laboratorier – med ulike fokus som kan være: mikroklima, vær, lys, geologi, jord, vegetasjon, harde overflater og vann sin betydning for landskapsarkitektur.
Kunnskaper:
- Kunnskap om parken som byrom
- Grunnleggende kunnskap om vegetasjon som materiale
- Grunnleggende kunnskap om harde overflater (betong, granitt, armering etc.)
- Grunnleggende kunnskap om konsept, rom, skala og tid, og evne til å gjengi disse i tegning og modell både analogt og digitalt
Ferdigheter:
- Innblikk i og erfaring med tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form
- Beherske tegning og modell som representasjonsform
Kompetanse:
- Grunnleggende forståelse av landskapets og vegetasjonens rolle i utformingen av byrommet
- Grunleggende evne til å forme parkrommet i relasjon til en gitt kontekst
Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, digitalt eller fysisk.
I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.
Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required | ||
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance | Oppmøte til undervisning er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
Individual supervision | Oppmøte til veiledning er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
Excursion | Deltakelse på ekskursjon er forventet. De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne. |
61 121 The history of landscape architecture
Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Emnet gir en introduksjon til landkapsarkitekturens historie.
Studentene presenteres for prosjekter av historisk betydning for landskapsarkitekturens utvikling fra de første kjente hage- og parkanlegg, til samtidens toneangivende landskapsarkitekturprosjekter.
Kunnskap
- Kunnskap om og oversikt over landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid
- Kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger med betydning for landskapsarkitekturens historiske utvikling og nåtidige virke
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, tekstgjennomganger og plenumsdiskusjoner i samarbeid med NMBU.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Exercise | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Lectures | Oppmøte til forelesninger er forventet |
61 123 Ecology for landscape architecture - Ecological form and function
Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering
Emnet starter med en avgrensning mellom økologi som vitenskap og økologi som begrep, og hvorfor en slik avgrensning er viktig for hvordan økologi skal inspirere og informere landskapsarkitekturen.
Emnet gir videre en innføring i økologi, og en mer inngående innføring i økologisk form og funksjon med vekt på planter og jord. Emnet vil utdype hvordan planters karaktertrekk og former gir tilpasninger til -og betydning for -det biotiske og abiotiske miljø. Planters karaktertrekk og form vil relateres til konsepter som økologisk nisje, økologisk funksjon og økologisk samspill.
Kunnskaper
- Definisjon og avgrensning av begrepene økologi/økologisk
- Kjenne til vesentlige karaktertrekk og former som beskriver planter
- Kjenne til hvordan jord er bygget opp
- Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter
Ferdigheter
- Kunne anvende planters karaktertrekk og former i beskrivelsen av planters økologiske nisje, planters funksjon og planters samspill med andre arter
- Kunne beskrive hva som kjennetegner en god jord
- Kunne integrere abstrakte økologiske begreper i forståelsen av hvordan planter og jord fungerer sammen i et system
Kompetanse:
- Kunne anvende økologiske konsepter relatert til planter og jord i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
- Kunne inspireres av økologiske konsepterog økologisk forståelsei utviklingen av landskapsarkitekturen
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, feltarbeid samt gruppepresentasjoner.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance | Aktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk. |
61 131 Landscape Media: Landscape and Terrain Forming
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.
Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.
Kunnskaper
- Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
- Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming
Ferdigheter
- Evne til å analysere og gjengi landskapets former /landskapsformer
- Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det
Generell kompetanse
- Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
- Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | - | A-F |
61 133 Systems - Nature Laboratory
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.
Emnet gir en introduksjon til landskapets fysiske oppbygging og undersøker hvordan naturlige systemer fungerer og former landskap.
Gjennom prosjektarbeid belyses sammenhenger mellom større system og stedspesifikke variasjoner, samt hvordan transformasjon av landskapet virker inn på de naturgitte forhold.
Kurset bygger videre på formgivningen fra første undervisningsår og legger til forståelsen for større skalaer og hvordan landskapets former er blitt til. Samspillet mellom hydrologi, økologi, geomorfologi og klimatiske forhold studeres med fokus på hvordan dette påvirker, og kan benyttes,i formgivning.
Vann som kvalitet og endringselement er sentralt i kurset. Vannets bevegelseslogikk i landskapet belyses ut fra et hydrologiskperspektiv og er grunnlaget for formgivningsoppgaven.
Kunnskaper
- Grunnleggende kunnskap om landskapets fysiske oppbygging, geologi, hydrologi og økologi
- Grunnleggende kunnskap om klimatiske forhold som påvirker og former landskapet på tvers av skalaer
- Forståelse av hvordan naturlige systemer kan brukes i formgivning
- Grunnleggende kunnskap om utvikling og formgivning av et landskapsprosjekt
Ferdigheter
- Bruk av landskapsanalyse til å beskrive kvaliteter og romlig oppbygging
- Anvende forståelsen av hydrologiske forhold i formgivning
- Bruk av tegning, modell og digitale verktøy i karlegging, analyse og prosjektering
Generell kompetanse
- Selvstendig undersøkende og analytisk arbeid
- Evne til muntlig og skriftlig fremstilling
- Grunnleggende forståelse av sammenhenger i naturlige systemer
Undervisningen foregår hovedsakelig i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.
I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Anbefalt litteratur
Diedrich, Lisa, Henri Bava, Michel Hoessler, and Olivier Philippe. 2009. Territories: from landscape to city. Basel: Birkhauser.̈
Dramstad, Wenche E., James D. Olson, and Richard T. T. Forman. 1996. Landscape ecology principles in landscape architecture and land-use planning. [Cambridge Mass.]: Harvard University Graduate School of Design.
Foxley, Alice, and Gunther Vogt. 2010. Distance and Engagement: walking, thinking and making landscape: Vogt Landscape Architects. Baden: Lars Muller Publishers.̈
Girot, Christophe. 2016. The course of landscape architecture: A history of our designs on the natural world, from prehistory to the present. Farnborough: Thames & Hudson Ltd.
Harmon, Katharine, and Gayle Clemans. 2010. The map as art: contemporary artists explore cartography. New York: Princeton Architectural Press.
Eric Lorange. Byen i Landskapet Rommene i Byen
Loidl Hans, Opening Spaces
P. Stahlschmidt og V. Nellmann, Metode til landskapsanalyse
Marsh, William M., and Jeff Dozier. 1981. Landscape, an introduction to physical geography. Reading, Mass: Addison-Wesley.
Mollison, B. C. 1988. Permaculture: a designer's manual. Tyalgum, Australia: Tagari Publications.
Tvedt, T., and Eva Jakobsson. 2006. "Water History is World History". A History of Water. 1, pp. IX-XXIII.
Orf, Kate Towards Urban Ecology
Spirn, Anne Whiston. 1984. The Granite Garden.
Gali-Izard, Teresa. 2006. The same landscapes: ideas and interpretations = Los mismos paisajes. Barcelona: Gustavo Gili.
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance | |
Excursion |
61 134 Ecology for landscape architecture - Ecological communities and systems
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.
Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn, dannelsen av disse, og hvordan økologiske samfunn inngår i økosystem. Emnet gir videre en innføring i sammenhengen mellom økologiske samfunn, biodiversitet og naturtyper og viser til hvordan disse dels er definert ut fra abiotiske vilkår og dels er definert ut fra biotiske vilkår. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og romlige skalaer for abiotiske og biotiske vilkår gjennomgås.
Kunnskaper:
- Kjennskap til sammenhengen mellom biodiversitet og økologiske samfunn
- Kjennskap til økologiske konsepter som forklarer dannelsen av og opprettholdelsen av økologiske samfunn
- Kjennskap til sammenhengen mellom abiotiske og biotiske vilkår, romlig skala og ulike økologiske samfunn
Ferdigheter:
- Kunne integrere biodiversitet og andre økologiske konsepter i beskrivelsen av økologiske samfunn
- Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og naturtyper
- Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og økosystem
Kompetanse:
- Kunne relatere biodiversitet i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
- Kunne anvende økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
- Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.
Hva er økologi? Geir Hestmark. Universitetsforlaget.
Utfyllende pensumliste vil foreligge ved semesterstart.
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance |
61 141 Landscape Media: Materials and Constructions
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.
Emnet introduserer ulike materialegenskaper som styrke, elastisitet, hardhet, tetthet, bestandighet samt grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Materialenes estetiske egenskaper utforskes.
Ulike materialer vil bli utformet og testet i målestokk 1:1.
Kunnskap
- Kunnskap om materialegenskaper som styrke, stivhet, vekt og varighet
- Kunnskap om materialegenskaper spesielt i kalde klimaforhold
- Kunnskap om miljøbelastning av bruken av materialer både lokalt og globalt
Ferdigheter
- Evne til å organisere og gjennomføre et praktisk prosjekt i gruppe
- Evne til å vurdere estetiske egenskaper
- Arbeidstegninger av detaljer
Generell kompetanse
- Grunnleggende kompetanse i å evaluere ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv
- Kompetanse i å omsette konsept til konkret prosjekt
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Presence required | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Project assignment | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance |
61 143 Systems - Urban Nature Laboratory
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.
Emnet bygger videre på GK3 (Systemer – naturlaboratorium) og legger til kunnskap om menneskeskapte systemer og hvordan disse utvikles over tid, slik som dyrket mark, mobilitet, bebygde områder og serviceinfrastruktur.
Samspill og integrasjon mellom komplekse urbane systemer og sosiale relasjoner undersøkes med fokus på hvordan naturlige systemer og naturbaserte tenkemåter kan informere design, og bidra til å strukturere landskapsprosjekter i urbane rom, større territorier og rurale landskap.
Gjennom prosjektarbeid, kartlegging og analyse diskuteres forholdet mellom natur og mennesket. Det inkluderer økologiske, sosiale, historiske, kulturelle og politiske forhold.
Formgivning i prosjektoppgaven gjøres med fokus på romlige kvaliteter og landskapets kapasitet til å håndtere vann og forbedre biodiversitet, samt mulighetene for mer komplekse økosystemer og bæredyktig byutvikling. Forståelse av det stedsspesifikke og stedets fysiske, kulturelle og historiske oppbygging, vil være sentralt i formgivningsprosessen.
Kunnskap
- Grunnleggende kunnskap om menneskeskapte landskapsstrukturer
- Grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom naturlige og menneskeskapte systemer
- Kunnskap om formgiving av naturlige systemer i ulik skala
- Kunnskap om landskapsprosjektets konstruksjon
Ferdigheter
- Evne til å omsette teoretisk viten i prosjektarbeid
- Anvendelse av ulike metoder for romlig analyse og beskrivelse
- Anvendelse av digitale verktøy i prosjektering
Generell kompetanse
- Evne til å avlese og definere stedsspesifikke kvaliteter
- Kritisk lesing og kildekritikk
- Evne til selvstendig arbeid
Kurset vektlegger studioarbeid der kollektiv kunnskap og utveksling av ideer er avgjørende. Alle studentene forventes derfor å arbeide i studio på skolen.
Undervisningen består av ukentlig veiledninger og gjennomgang av prosjektarbeider. I tillegg vil det gis undervisning i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid, utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper og i plenum.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Kursanansvarlig utarbeider pensumliste
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance |
61 144 Contemporary Landscape Architecture
Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår
Emnet definerer de viktigste estetiske retningene og begrepene innenfor landskapsarkitektur i dag. Emnet gir en grunnleggende innføring i landskapsarkitektur som praksis og teori, og vil videreutvikle studentenes evne til å begrepsliggjøre, og å lese og reflektere over landskapsarkitekturprosjekter. Prosjekter forstås både som estetisk utsagn og som del av en samfunnskontekst.
Studentene vil på den ene siden bli presentert for en rekke nasjonale og internasjonale eksempler på samtidige landskapspraksiser og -prosjekter, og på den andre, bli presenterte for grunnleggende begreper innenfor landskapsteori. Dette vil danne et grunnlag for å utvikle en kritisk grunnholdning, å kunne konseptualisere egne prosjekter og plassere dem i en nasjonal og internasjonal kontekst.
Kunnskap
- Grunnleggende kunnskap om landskapsarkitekturens teori og begreper
- Kjennskap til sentrale, samtidige estetiske strømninger innen landskapsarkitekturen
Ferdigheter
- Kunne formidle tanker om teori og prosjekter i tekst
- Kunne bruke tekst som verktøy til å strukturere ideer og å utvikle egen teoriforståelse
- Kunne bruke tegninger i analyse av referanseprosjekter
- Kunne beskrive landskapsprosjekter og reflektere over dem
Generell kompetanse
- Evne til å analysere og kritisk reflektere over aktuelle retninger og prosjekter
- Evne til å redegjøre for ulike landskapsarkitektoniske inngrep i en spesifikk kontekst
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, befaringer og presentasjoner individuelt eller i gruppe.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Emneansvarlig utarbeider pensumliste
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance |
61 150 Commons – Urban landscapes
Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3. og 4. semester.
«Fellesrom - By og landskap» har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «Urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid i et kurs der studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.
1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING OG TRANSFORMASJON
Oppgaven er et transformasjonsprosjekt, forankret i relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe studentene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle, landskapsmessige og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med den lokale situasjonen.
Studentene arbeider med by- og stedsutvikling i stor og liten skala, og utvikler strategiske designprosjekter som vil inngå i en større, sammenhengende helhet.
2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER
Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på i 5 semester adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.
«Fellesrom - By og landskap» skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanisme. I tilnærmingen til urbanisme er inngår landskapet som en del av det urbane prosjektet og utviklingen av prosjektet.
Studentene skal kunne lese og fortolke urbane landskap og i tillegg artikulere landskapsbaserte beskrivelser av de urbane omgivelsene. De opparbeider seg en kunnskap om urbane fellesrom (commons) gjennom lesning og fortolkning av urbane landskap og i prosjekteringsoppgaven.
Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byformingsprosjekt basert på reelle rammer og forankret i et aktuelt byplantema. Hovedfasene omfatter analyser og tolkninger, plan- og prosjektutvikling samt presentasjon.
Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.
Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 60 150 GK5 By og arkitektur.
Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Flere av oppgavene, inkludert hovedoppgaven, vil være gruppearbeid.
Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.
Parallelt med dette kurset følger studentene kurset 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.
Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by-, landskaps- og transformasjonsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger om urbane landskap og i urbanisme og byplanlegging.
Anbefalt litteratur:
- Designing Cities, Leonard Schenk
- Prosjektbasert Byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Required | Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen. |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen. |
Workload activity | Comment |
---|---|
Excursion | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
Lectures | Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret. |
Attendance | Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. |
Group work | Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen. |
61 151 Urban planning history
Bestått alle emner i 1 og 2 semester. Bestått studiodelen av 3 og 4 semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i 3 og 4 semester.
Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.
Kunnskaper:
- Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie
Ferdigheter:
- Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet
Kompetanse:
- Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
- Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydning av omkring eget arbeid innen byforming
- Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.
Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.
Anbefalt litteratur:
Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Lectures | |
Group work |
61 160 Commons - Place and territories in the north
Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.
Sjette semester bygger på kunnskapen og ferdighetene som er opparbeidet i de foregående semestre og særlig i det femte semesteret. I dette sjette semesteret arbeider studentene videre innenfor urbanisme og landskapsarkitektur, men introduseres nå for nordlige og subarktiske geografier og utfordringer.
Introduksjonen til nordlige forhold inkluderer undervisning i forvaltning, forming og planlegging av landskap, kulturer og samfunn samt lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen.
Kurset ser på hvilke forhold som bidrar til å forme byer, tettsteder og landskap i nord, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra til å utforme en tilnærming til sted som tar hensyn til lokal kontekst og lokale praksiser.
Metodisk er arbeidet forankret i en lesning av urbane landskap der naturen er sterkt tilstede. Studentene vil arbeide innenfor en ramme av bærekraftig stedsutvikling, der også økologiske og sosiale dimensjoner vil bli diskutert og implementert gjennom prosjektarbeidet. Dialog med aktører i lokalsamfunnet vil bidra til forståelsen av stedet.
Kurset vil ha et tett samarbeid med fagene landskapsteori og økologi, hvor forståelse av og begreper om sted, territorier og dynamiske landskap tematiseres og diskuteres som del av en strategisk tilnærming.
Kunnskaper:
- Grunnleggende innsikt i og erfaring med metoder og verktøy for landskapsbasert kartlegging, analyse og prosjektutvikling under nordlige forhold.
- Grunnleggende forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.
- Grunnleggende forståelse av landskapsbeskrivelse som underlag for planleggings- og prosjekteringsprosessen.
- Grunnleggende forståelse for hvordan landskapsarkitekturen kan arbeide med dynamiske landskapsprosesser og hvordan dette kan syntetiseres inn i en strategisk planleggings- og prosjekteringsprosess.
Kompetanse:
- Lese og fortolke urbane nordlige landskap i ulike skalaer.
- Formulere urbanistiske tilnærminger og metoder som henter viten fra landskapsteoretiske forståelsesmodeller og omsette disse til et landskapsarkitektonisk prosjekt.
- Kunne fortolke og integrere viten om lokale praksiser i eget prosjektarbeid.
- Integrere viten om økologiske forhold i utviklingen av landskapsarkitektoniske strategier og prosjekter.
- Formidle analyser, ideer og prosjekter ved å integrere et mangfold av fortellerteknikker: skriving, tegning, fotografi, modeller osv.
Feltarbeid vil inngå i kurset og vil omfatte kartlegging, samtaler og analyser av lokale kontekster i nord.
Fysisk oppmøte.
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Excursion | |
Attendance | |
Lectures |
61 161 Landscape Theory – Reading and interpreting northern landscapes and places
Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.
Landskapsteori med vekt på forståelse og lesning av nordlige landskap og steder. Kurset studerer stedsteori og visuelt materiale (kart og fotografier) som representasjon av steder i Nord-Norge.
Aktuelle steder velges før og under studieturen gjennom Nord-Norge, og gjennom resten av semesteret vil kurset diskutere og undervise metoder for å lese og analysere sted.
Videre vil kurset diskutere ulike måter å designe for sted, både med vekt på estetisk uttrykk og som del av en samfunnskontekst. Kurset vil diskutere forskjellene i tilnærming til tettbefolkede og mindre tett befolkede steder. Det vil diskutere design som estetisk form, som deltagende prosesser og som bottom-up strategi.
Videre diskuterer kurset den grunnleggende forskjellen mellom sted, som avgrenset geografisk og befolket område, og site, som en steds-spesifikk kontekst for design-arbeid.
Grunnleggende landskapsteori vil bli supplert med teori fra samfunnsplanlegging og kulturgeografi, og basert på disse vil studentene trenes i å velge metoder for tilnærming til spesifikke sted.
Kunnskaper:
- Studenter vil lære hvordan å tilnærme seg, lese og analysere steder og sites.
- De vil få grunnleggende kunnskap om forskjellene på sted og site.
- Grunnleggende kunnskap om redskap og metoder for stedsanalyse og site analyse.
- Grunnleggende forståelse for nordlige steders karakter og særpreg både i naturlig, kulturell og geopolitisk kontekst.
Ferdigheter:
- Studenter skal kunne skille mellom sted og site, og kunne si hvilke ulike elementer som konstituerer de to.
- De skal på et grunnleggende nivå være i stand til å nyansere tilnærminger til sted og site, og til å bruke en rekke ulike metoder som transect-walks, intervju-teknikker, og ulike dokumentasjonsmetoder.
- De skal ha en grunnleggende forståelse av en sensitiv tilnærming til sted.
Generell kompetanse:
- Evne til, på et høyt faglig nivå, å kunne reflektere over og diskutere nordlige steders særpreg og utfordringer, samt landskapsarkitekturens muligheter til og utfordringer ved å intervenere i disse stedene.
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, felttur og en kombinasjon av muntlige og skriftlige presentasjoner individuelt eller i gruppe.
Fysisk oppmøte
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Project assignment | Individual | A-F |
61 162 Ecology for Landscape Architecture - Dynamics and change in ecological societies and systems
Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.
Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn og system. I innføringen legges det vekt på å skille mellom iboende, naturlig dynamikk og endring versus den dynamikk og endring som skyldes eksterne drivere. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og deres dynamikk og endring på romlige og temporære skalaer gjennomgås.
Kunnskap:
- Kjennskap til økologiske samfunn og system som dynamiske enheter i tid og rom
- Kjennskap til hvordan økologiske samfunn og system kan endres og innta ulike stadier
- Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter som forklarer dynamikk og endring i økologiske samfunn og system
Ferdigheter:
- Kunne integrere økologiske konsepter i beskrivelsen av hvordan økologiske samfunn og system er dynamiske og kan endres over tid
- Kunne gjengi eksempler på naturlig og menneskeskapt dynamikk og endring i nordlige økologiske samfunn og system
Kompetanse:
- Kunne anvende økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
- Kunne relatere dynamikk og endring i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
- Kunne sette enkeltinngrep og arealbruk i sammenheng med vår tids store utfordringer
- Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen
Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.
Lenke til leganto
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | - | Pass / fail |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance |
80 112 Examen philosophicum
There is no admission requirements for the philosophy course. The Oslo School of Architecture and Design (AHO) has a separate entrance exam, where general admission is presupposed.
Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.
Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.
Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.
Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver
The outcome of the course consist of knowledge and understanding, skills and competence expected of of students at the ex.phil.-level in Norway. Knowledge / understanding: • Knowledge of key concepts and topics in philosophy, including an understanding of key philosophical positions, the differences between them and the objections against them. • Knowledge of the history of philosophy from antiquity through to modernity, i.e. the main trends in the history of science and key thinkers in the history of philosophy up until today. • Knowledge of the main directions in the 20th century theory of science. • Knowledge of key concepts and principles of ethics (moral philosophy), as well as understanding of different ethical positions, the differences between them and the objections against them. • Knowledge of key concepts, issues and positions in aesthetics, as it is understood in the philosophical tradition as "sensuous cognition", as "philosophy of beauty and taste" and as a reflection on the concepts, institutions and practices of art. Skills: • Students learn to render and execute simple discussions of key issues in philosophy and history of science, epistemology, ethics and aesthetics. • In this way, students develops their ability to read academic texts, so that they are able to perform simple analyzes of argumentation in academic texts. • Students acquire basic skills in academic writing, including how to formulate simple arguments and how an academic text is made up of arguments that take part in a larger reasoning. Expertise: • Through the ex.phil. course, students learn to identify and discuss philosophically relevant issues within their own subject (architecture and design) and other subjects. • Students will also be given a general and basic competence in dealing with academic and theoretical issues in an independent and systematic way.
On the overarching plane, the educational program in a systematic way ties toghether "lesson" (lectures), "instruction / action" (exercises) and "reflection" (public discussions). The purpose of this is to build basic skills in academic reading, writing and thinking and to give a more comprehensive understanding of this practice as an integral part of the profession as an architect or a designer. The course is given in the form of weekly lectures, 3-4 hours of instruction a week, and 3-4 seminars/work shops during the semester. For the work shops, the students will asked to prepare small papers. Thus, the students will work in groups, 2-3 hours a week, in which they work on preparatory assignments given by lecturer, preparing the students for the seminars. The preparatory assignments will be integral to the individual paper that each student have to write during the semester.
Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4. 335 s.
Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra
Klassiske tekster/kompendium:
Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)
Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59
Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.
Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50
Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17
Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.
Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40
Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.
Supplerende litteratur
Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.
- Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
- Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
- Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
- Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
- Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
- Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
- Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.
Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
---|---|---|---|
Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Essay | Not required | Individual assignment / essay. Must be written in order to be eligible for examination. |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | Individual | A-F |
Workload activity | Comment |
---|---|
Attendance | Attendance and participation in lectures is expected. |
Group work |