Modulen introduserer og drøfter viktige problemstillinger innenfor fagfeltet, med vekt på bygningsvernets historie og ideologier. Sentrale begreper innenfor bygningsvernet vil bli drøftet og belyst, eksempelvis: bevaring og konservering, restaurering, rehabilitering, transformasjon, autentisitet, integritet, arkitektur, byggeskikk, m.m. Stoffet fra denne modulen vil være sentralt for resten av studiet, hvor temaene videreføres, drøftes og utdypes. Den henger nøye sammen med modul 2, der vernehistorien suppleres med verneteorier fra ulike faglige tradisjoner og historiske perioder.

I tillegg til en innføring i faghistorien byr modulen på to dager med akademisk håndverk, det vil si en introduksjon til måter å tenke, lese og skrive på. Dette vil også være nyttig for resten av studieløpet, og det kommer utdypende varianter av dette utover programmet.

Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg her. Den avsluttende masteroppgaven omhandler et selvvalgt emne. Det kan være en teoretisk problemstilling eller prosjektoppgave. En teoretisk problemstilling kan undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier. Studenten kan velge å undersøke spørsmål fra egen praksiserfaring eller et helt annet emne innenfor arkitekturvern.

Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året.

Det første seminaret i Modul 2 omhandler europeisk by- og byplanhistorie, med vekt på nyere by- og byplanhistorie. Vi trekker opp sammenhenger mellom byplanidealer og samfunnsutvikling. Byer, bymiljøer og transportmidler er viktige endringsagenter i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn – sosialt, økonomisk og miljømessig. Dette seminaret er felles for arkitekturvern og urbanisme.

Seminar II vil bygge på grunnlaget fra vernehistorien i Modul 1 og presentere et bredt utvalg av sentrale verneteorier. Studentene vil på forhånd bli bedt om å lese et utdrag fra pensum og bidra med en presentasjon av det aktuelle teorigrunnlaget i gruppa. Et viktig moment blir å forstå teoriene ut fra den sammenhengen de en gang ble formulert i, samt å kunne anvende dem kritisk i dagens arkitekturvern-debatt. Dette seminaret er bare for arkitekturvern.

Denne modulen omfatter en ukes studietur til en europeisk storby, der vi skal undersøke aktuelle problemstillinger med blikk på forholdet mellom vern og utvikling. Tanken er at store deler av kunnskapsunderlaget fra Modul 1 og 2 skal kunne aktiviseres både i forberedelsene til turen, under selve oppholdet og i oppgaveskrivingen etterpå. Studentene vil få utdelt et sted å undersøke i den aktuelle byen, enten i form av et enkeltbygg, et område eller en infrastruktur. Formålet med dette er at de skal forberede en muntlig presentasjon og formidle denne på det aktuelle stedet under studieoppholdet. En kortfattet skriftlig presentasjon skal også leveres på forhånd, slik at studentene kan ha med et lite introduksjonshefte på turen.

Studieturens mål og modulens videre innhold vil være avklart det første seminaret 23. januar 2019. 

Storparten av modulen er viet norsk og internasjonal arkitekturhistorie, blant annet om hvordan ideologiske forankringer, produksjonsforhold og andre drivkrefter påvirker arkitekturen. Første seminar er i sin helhet viet eldre arkitekturhistorie, fra antikken til midten av 1800-tallet. Andre seminar handler om nyere arkitekturhistorie, fra midten av 1800-tallet frem til i dag. Hovedpoenget er å bli kjent med ulike perioder, stilistiske ideal, byggeskikker og sentrale begrep i arkitekturhistorien, samt å forholde seg kritisk til arkitekturhistorieskriving gjennom historiografiske innsikter.

Første dag av seminar II er felles med urbanisme, under tittelen «urbaniserte landskap», som dreier seg om mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer, med utgangspunkt i norske bylandskap.

Modulen består av et sammenhengende tema fordelt på to seminarer: I Seminar I kommer det en rekke eksterne bidragsytere for å snakke om nylig utførte eller pågående plan- og arkitekturprosjekter der vern har en sentral rolle. Fokus ligger på hvordan vern kan håndteres gjennom ulike arkitektoniske strategier, både på overordnet nivå gjennom planer og helt ned til detaljnivå i prosjektering. Dette temaet belyses gjennom ulike faglige perspektiv, fra arkitekter, eiendomsutviklere og kulturminneforvaltere. Det er også lagt inn en ekskursjon i Oslo der vi skal befare relevante eksempler.

Seminar II Intensiverer fokuset på arkitektonisk praksis i møte med vern, samt kulturminneforvaltningens møte med arkitektonisk praksis. Det vies særlig plass til vern i møte med bestemte sektorinteresser, som idrettsanlegg, sosial boligbygging og kulturarenaer.

Modulen gir et overblikk over ulike ståsteder, aktører, roller, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i en norsk kontekst – i urbane landskap, bygningsmiljøer, lokal historie, bruk og aktivitet. I seminar I, som er felles med urbanisme, veksles det mellom et verneperspektiv og et utviklingsperspektiv. Seminaret går i dybden på hvordan vern og utvikling samkjøres enten det fører til fellesskap, brytninger eller parallelle løp. Her bringer vi inn aktuelle case og pågående debatter.

Seminar II har et særlig fokus på hvordan spenningen mellom vern og transformasjon kommer til syne i norske småbyer og tettsteder, der problemstillingene og ressurssituasjonen gjerne skiller seg litt fra de større norske byene, spesielt med tanke på hvordan kommersielle hensyn veies opp mot hensynet til kulturminner i den lokale stedsforvaltningen. Seminaret plukker også opp tråden fra vårsemesteret når det gjelder akademisk skriving, både med tanke på å evaluere noe av det skriftlige arbeidet studentene har levert til nå og videreutvikle kompetansen.

Modulen omhandler analyse og verdisetting og tolkning av konkrete bygninger. Den tar for seg sentrale undersøkelsesmetoder som benyttes for å finne frem til en bygnings historikk, oppbygging og identitet. Bygningsarkeologi vil være sentralt.

Denne modulen retter søkelys mot den formelle verden av lovverk, forskrifter, forvaltningsapparat og politikk. Temaet er samspill mellom roller, mandat og aktører, men det blir også kastet lys over typiske konfliktlinjer og uenigheter. Det store spørsmålet er hvordan de ulike aktørene håndterer dette, i møte med de formelle dokumentene - men også med hverandre - og hvilket spillerom de har med tanke på å utføre den rollen de innehar. Modulen diskuterer politikkutforming og strategier for gjennomføring der det fokuseres på offentlig og privat samspill i dagens byutvikling, med særlig vekt på vernespørsmål. Vi ser på gjennomføringsstrategier, prosessuelle redskaper, medvirkning, lovverk, roller og rolleforståelse, politiske prosesser, maktstrukturer og uformell makt.

Vi henter fram noen av strategiene, prosessene og verktøyene fra tidligere moduler for å diskutere dem i denne sammenhengen. Dette er den siste rene fagmodulen i studiet (modul 9 er viet forberedelse til masteroppgaver), og det er derfor naturlig å samle trådene fra studiet i oppsummerende diskusjoner.

Krav til masteroppgaven samt krav til akademisk tekst gjennomgås i denne modulen. Dette inkluderer faglige redegjørelser, kildekritikk, drøftinger og oppbygningen av masteroppgave som akademisk tekst. Studentene arbeider videre med et tema, konkrete eksempler og oppgavens disposisjon fram mot en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. De veiledes i dette og diskuterer med sine medstudenter.

I denne modulen kan vi inkludere forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst.