Logg inn med Feide
Master i arkitekturvern - kull 2019
| Course | 2019 Spring | 2019 Autumn | 2020 Spring | 2020 Autumn | 2021 Spring | 2021 Autumn |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 12 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 30 | ||||||
| Sum | 18 | 12 | 18 | 12 | 0 | 30 |
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern er en erfaringsbasert master om utvikling og vern av bygninger. Den drøfter teorier, strategier, prosjekter og diskurser. Studiet fører fram til graden ”Erfaringsbasert master i Arkitekturvern”.
Masterutdanningen retter seg mot fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse innen arkitekturvern, både teoretisk og inn mot praksis. Utdanningen tar utgangspunkt i dagens norske utfordringer og diskuterer disse i lys av ny forskningsbasert kunnskap, internasjonale eksempler og erfaringer fra praksis. Utdanningen er relevant for fagpersoner fra alle disipliner som arbeider med arkitekturvern og forvaltning av historiske anlegg innen by- og stedsutvikling.
Masterstudiet skal:
- styrke studentenes faglige kompetanse,
- øke studentenes formelle kompetanse,
- bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i arkitekturvern,
- styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid,
- og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter.
Institutt for form, teori og historie ved AHO har tilbudt dette masterprogrammet i 13 år. For enkelte studenter vil programmet også kunne fungere som en forskole for doktorgradsutdanning innenfor arkitekturvernfeltet.
Faglig innhold
Videreutdanningmaster i arkitekturvern tar for seg bevaring, forvaltning og fornying av bygninger og urbane miljøer, samt relevante metoder og teorier. Studiet omfatter verneideologier, vernefagets historie, arkitekturhistorie, byplanhistorie, minne, transformasjon, restaurering, konservering og forvaltningsproblematikk. Undervisningen skjer med bevissthet om bygninger, bygningsmiljøer og større planområder både som historiske og sosiokulturelle produkter og som resultat av arkitektoniske og håndverksmessige intensjoner. Konkret gir dette seg utslag i fem overordnede ambisjoner:
- Aktivt å møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
- Skape en sterk faglig diskusjonsarena ut fra studentenes kompetanse og skaper faglige nettverk.
- Øke studentenes evne til å reflektere over egen praksis.
- Øke studentenes kunnskap om verdivurdering av bygninger, faglig beskrivelse og etterprøvbar argumentasjon.
- Gi studentene en helhetlig innfallsvinkel til verneproblematikk
Hva er arkitekturvern?
Fagfeltet arkitekturvern er nært beslektet med kulturminnevern, men legger særlig vekt på vern som et arkitektonisk anliggende. I dette ligger det en invitasjon til å jobbe med, tegne om, transformere og bearbeide kulturminner gjennom arkitektonisk design. Dette kan være ut fra rent teoretiske og prinsipielle forhold – eks. forslag til ideelle endringer – eller konkrete forslag til faglig handling. Som studium har det vokst frem gjennom norsk og internasjonal arkitektutdanning, med forgreininger til andre utdanningsmiljø som også jobber med vern.
Dette betyr imidlertid ikke at det bare er arkitektens rolle som er interessant i en verneprosess. Vi tilnærmer oss feltet fra en rekke faglige ståsteder og vektlegger tverrfaglige perspektiver og arbeidsmåter. Slik sett reflekterer arkitekturvern de pågående faglige endringene i forvaltningsapparatet så vel som norsk arkitekturpraksis, der varierte faggrupper jobber sammen i større grad enn noen ganger før. Arkitekturvern handler om kulturminnevern i en bred samfunnsmessig kontekst, der spørsmål om kulturell verdi, økonomi, funksjonalitet, estetiske kvaliteter, bærekraft og håndverk alltid må veies opp mot hverandre. Dette gir de teoretiske innsiktene innen arkitekturvern en aktualitet i form av bred anvendelse, slik at samtidens store spørsmål om klima, medvirkning, universell tilgjengelighet, demokratisering m.m. kan belyses gjennom vernestrategier.
Samtidig er arkitekturvern tungt forankret i norsk og europeisk vernehistorie, sentrale teorier fra 1800-tallet og fremover, samt forvaltnings- og håndverkstradisjoner. Som studium bygger det videre på de store tenkerne og premissleverandørene i vernehistorien, som John Ruskin og Eugène Viollet-le-Duc, de viktige internasjonale styringsdokumentene (eks. UNESCO-materiale) og sentrale vendepunkt innen norsk kulturminnelovgiving. Arkitekturvern gir et sammensatt bilde av det faget har vært, er i dag og kan bli i fremtiden. Relativt nye retninger og prinsipper, som eksperimentell bevaring og vern gjennom bruk, veies og diskuteres opp mot den faglige arven. Det samme gjelder ny materialkunnskap og nye byggeteknikker, som drøftes i møte med tradisjonen.
Et særlig fokus på AHO er å se på nye verneroller i møtet mellom arkitektur, planlegging og kulturminnevern, både i form av dialogskapende posisjoner mellom disiplinene og å kunne understøtte den kunnskapen og de praksisene som allerede finnes. Som fagdisiplin er arkitekturvern søkende og nysgjerrig, men samtidig godt orientert om rådende forhold i og omkring feltet. Det handler dypest sett om å lansere interessante og kreative måter å anvende historisk materiale på i nåtidige og fremtidige prosesser, enten det er byplaner, stedsutvikling, nabolagsinitiativer eller enkeltstående restaureringsprosjekt.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern gir studentene helhetlig kunnskap om emner innenfor vern og transformasjon slik det er angitt i avsnittet ovenfor om faglig innhold og videre i beskrivelsene av hver enkelt modul. Dette inkluderer teorier, praksiser og prosjekter.
Studentene skal få styrket sin kompetanse og sine ferdigheter innen helhetlig analytisk tenking, teoretisk refleksjon og faglig kritikk samt faglig formidling både skriftlig og muntlig. Studentene skal være i stand til å skrive akademiske tekster på masternivå. De skal ha et helhetlig, bredt og tverrfaglig syn på vår arkitekturarvs vern og utvikling, og de skal forstå og kunne diskutere komplekse problemstillinger innenfor vern. Det legges vekt på at studentene skal kunne skrive faglig innenfor ulike sjangre, fra akademiske essays til debattinnlegg og kronikker.
Studiet omfatter en serie seminarer, studietur(er), litteraturstudier, hjemmeeksamener og en masteroppgave.
Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler, samt er avsluttende masteroppgave (Modul 10). Fire av modulene består av 2 seminarer á 3 dager, og ett seminar på 2 dager med presentasjon av- og diskusjoner med utgangspunkt i studentenes moduloppgaver. De fem andre modulene består av 2 seminarer á 3 dager, samt hjemmeeksamen. En av modulene består av en ukes studietur utenlands. Studiets litteratur omfatter et obligatorisk pensum samt anbefalt- og selvvalgt faglitteratur. Hele masterstudiet baserer seg på høy grad av selvstudium. Litteraturlisten for hver enkelt modul vil normalt foreligge 3 uker før første seminar i modulen.
Seminarseriene ved AHO undervises av skolens egne lærere samt en rekke forelesere hentet fra instituttets nasjonale- og internasjonale nettverk. I tillegg legges det opp til at studentene selv skal presentere faglige innlegg og utdrag fra pensum for resten av gruppa, både for å bidra med egen ekspertise og styrke evnen til å presentere muntlig. Skrivesesjoner skal gi studentene økte ferdigheter i faglig tekstproduksjon. Studiet har særlig fokus på studentenes egen faglige kompetanse, og legger til rette for utveksling og diskusjoner studentene i mellom.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern samarbeider med Videreutdanningsmaster i urbanisme og har flere seminarer felles. De to utdanningsforløpene etablerer en felles faglig plattform for de mange ulike faggruppene; arkitekter, planleggere, kunsthistorikere, kulturhistorikere, ingeniører, designere, forvaltere, etc., som arbeider innenfor bygningsvern og urbanisme.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern er bygget opp av moduler og består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse. Gjennomgang av pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur er basert på selvstudium. Det er viktig å beregne nok tid til dette i egen hverdag. Forelesningene vil ikke være en gjennomgang av pensum, men en del av pensum. Det anbefales å lese pensumlitteraturen for hver modul før undervisningen starter. Hver modul består av en selvstendig akademisk besvarelse i form av en hjemmeeksamen. På noen av modulene skal besvarelsen presenteres muntlig for resten av arkitekturvernstudentene.
Undervisningsopplegget er omfattende og betydelig egeninnsats.
En fullstendig videreutdanningsmaster på AHO (10 moduler) koster kr. 200.000. Videreutdanningsmasteren på AHO gir full studentstatus med tilgang til skolens dataressurser, bibliotektjenester, mm. Dersom du ønsker å ta enkeltmoduler, er prisen kr. 22.000,- per kursmodul. Vi tar forbehold om prisjusteringer.
Videreutdanningsmasteren er et deltidsstudium over 3 år som omfatter 90 ECT (studiepoeng). Dette tilsvarer ett og et halvt års fulltidsstudier. Studiet er delt inn i 9 moduler basert på intensiv undervisning over 2 år med en avsluttende masteroppgave som er beregnet til å ta ett år. Studiet baserer seg på samlinger og hjemmeoppgaver og lar seg kombinere med jobb.