Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med varierte kunst- og kulturuttrykk i en mangfoldig verden. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner med særlig fokus på kulturelt mangfold står sentralt. Kunnskapsområdet gir også innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. 

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, musikk, drama, samt kunst og håndverk.

Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• kjenner til ulike syn på kunst, kultur og kreative prosesser og har innsikt i hvordan disse bidrar til barns opplevelser og uttrykksformer, læring og danning
• kjenner til og kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, og utforske disse i samspill med barn
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring
• forstår utviklingsarbeid og forsking som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen
• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek og kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser som fremmer barns estetiske utvikling
• har kjennskap til kommunikasjons- og samspillteorier, identitet og uttrykk i arbeid med estetiske fagområder
• har kunnskap om barns utvikling i musikk, formuttrykk, estetisk språk og dramatisk lek med vekt på musikalitet, bilde og skulptur, fortelling og formidling i et mangfoldsperspektiv
• kan se barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn
• forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-5 & 7-12).

Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.) (2011). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap: 1 og 7, 50 s.)

Campbell, P.S (2004) Teaching Music Globally . Oxford University Press. New York.

Danielson, V., Marcus, S., Reynolds, D. (2002) Introduction to the Musics of the Region. The Garland Encyclopedia of World Music Vol 6: The Middle East. (s. 1-28)

*Fock, E. (2004): Musik omkring os. Edition Wilhelm Hansen. København (s. 16-22, 141-156)

Frisch, Nina Scott (2008). Når øyet styrer hånden. Om mestringsprosesser i barnehagen.  I FORMakademisk 1(1), s. 85-95. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123

Fønnebø, Bente (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen,  Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap 3, 10, 11, 12 og 13, 60 s.)

Guss, F.G (2015) Barnehagekulturens iscenesettelse. Lekens dynamiske verdner. Oslo. Cappelen DAMM A/S. (Kap. 1-6)

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 128-142, 186-201; 29 s.)

Hagen, T. L., Sæther, M. Kreativ ute. I Hagen, T. L., Sæther, M. (red) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3, 11 og 12, 60 s.)

Hammer, A og Strømsøe, G (2015) Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-5)   

Helander, K. (2005). Att öppna nya världer. En handledning om att gå på teater med barn i förskola och skola. Riksteatern. (22 s.) Lastes ned fra http://skolscenen.riksteatern.se/files/2011/09/Attoppnanyavarldar.pdf

Hofstad, M. (2009). Små barns kroppspraksis når de tegner og maler. I FoU i praksis 2008. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 143-154)

*Hopperstad, M. H. (2005). Det semiotiske perspektivet og tegneforskningen. I Alt begynner med en strek. Når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 61-66)

Impey, A. (2000)Popular Music in Africa. The Garland Handbook of African Music. Garland Publishing Inc. New York. (s. 113-136)

Johannesen, E. (2007) Mye er forskjellig – men bare utenpå? Oslo: SEBU Forlag. (Kap 3, 4, 5, 7; 70 s.)

Jonstoj, T. og Tolgraven, Å. (2003) Hundre måter å tenke på. Om Reggio Emilias pedagogiske filosofi.  N.W.Damm&søn. Danmark. (s. 15-37)

Jæger, H & Torgersen, J.K (2016), Barnekultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap 1, 4, 7, 8. 10)

Kiil, H. & Tønnessen, E. S. (2013). Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet? I Barneboken. Journal of children`s literature research, Vol. 36, 2013. http://dx.doi.org/10.3402/clr.v36i0.21830

*Knudsen, J. S. ”forskjeller og fellesskap – musikk med små barn i et kulturelt perspektiv” i A. Otterstad, (red). (2008). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 252-263)

Koppers, P. med flere. (1993). Barn lærer å tegne. FARGE 1. Oslo: Yrkeslitteratur. (s. 7-34)

Larsen, A.M (1997) Fortellinger og dramaforløp. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (s. 60-80, s. 102-110). Lastes ned fra:http://www.nb.no/nbsok/nb/219d3d019ca795af504f8a593028edc0?index=1#0

Rinaldi, C. (2006) I dialog med Reggio Emilia, lytte, forske og lære. Bergen Fagbokforlaget. (s.13-33, 19 s.)

Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske Bokforlag. (Kap. 2 og 4, 54 s.)

Stone, R.M, (2000) Introduction to African Music. The Garland Handbook of African Music. Garland Publishing Inc. New York. (s. 1-22)

Sæther, M. & Angelo, E. (2011). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 4, og 5)

*Sæther, M. (2011); Musikk og estetiske prosesser i barnehagen” i K. Bakke, C. Jensen, & A.B. Sæbø, (Red.); Kunst, kultur og kreativitet, kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 73-97)

Sørenstuen, J. E. (2011). Levende spor. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 8, 10, 11, 12, 14, 15, 19; 70 s.)

Torbergsen, E: (2007) Barnehagens rom. Oslo. Pedagogisk forum. (s. 17-58, 95-99; 44 s.)

*Vist, T. (2005) «I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – små barns forhold til musikk» i S. Haugen, G. Løkken, & M. Røthle, (Red.). Småbarnspedagogikk –fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag (s. 75-91)

Whiteley, S., Bennet, A.,&Hawkins, S. (2004) «Introduction” i Music, Space and Place. Ashgate. Aldershot. (s. 1-24)

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap.8, s. 179-194)

I tillegg vil det komme et lyttepensum, audiovisuelt pensum, samt noe skjønnlitteratur.

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• HEM1: K-TF3
• PEK1: K-DR1, K-KH2, K-TF1, K-TF2, OBLTS