Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnlag for å ivareta barns helse og behov for bevegelse, mat og omsorg. Videre skal studentene lære hvordan de kan legge til rette for barns undring, utforsking og utfordrende lek i ulike miljø, slik at de får et grunnlag for å kunne ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Sentralt i dette arbeidet er naturopplevelse og bevegelsesglede, og blant annet kjennskap til samisk naturforståelse.

Kunnskapsområdet tematiserer kunnskap om barns kroppslighet og opplevelser av naturelement, naturfenomen og organismer i naturen som sentrale element i barns danningsprosesser i barnehagen.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse har tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om hvordan ulike kulturer forholder seg til og bruker naturen
• har kunnskap om naturen rundt oss, om årstidsskiftninger, om den fysiske verden og om hvordan personalet kan bidra til at barn opplever undring og glede ved å ferdes i og lære om naturen 
• kan gjøre enkle naturfaglige eksperimenter og forsøk sammen med barn og kan bruke teknikk i lek og hverdagslivet
• kan planlegge og gjennomføre turer i nærmiljøet og naturen for fysisk aktivitet, lek og utforsking sammen med barn
• har innsikt i sammenhengene i naturen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling
• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og seg selv gjennom kroppslig aktivitet og kan medvirke i og inspirere til barns bevegelseslek
• kan legge til rette for kreativ bevegelse til musikk
• kan legge til rette for barns kroppslige lek og risikomestring for alle barn i barnehagen uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn og ulike forutsetninger, samt vurdere risiko i lekemiljø
• har kunnskap om kropp, helse og helsefremmende arbeid i barnehagen og kan sørge for varierte måltid og god hygiene for barn i barnehagen
• kan utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen og utføre førstehjelp
• har kunnskap om og kan legge til rette for barn med særskilte behov
• Har kunnskap om måltidet som sosial og kulturell læringsarena
• Har kunnskap om sosial kompetanse knyttet til vennskap og mobbing
• Har kunnskap om trygghet, trivsel og omsorg for barn og voksne
• har kunnskap om og ferdigheter i foreldresamarbeid og kan legge til rette for foreldremedvirkning i barnehagen

Pensumliste studieåret 2018 - 2019

Bakke, H.H. K., (2013). Natur 1 – Barn opplever naturen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bakke, H. H. K., (2013). Natur 2 – Barn utforsker naturfenomener. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Birkeland, Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1, 3 og 4. (36 s.)

Kibsgaard, S., Kanstad, M. (2015). Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv.   Bergen : Fagbokforlaget s 117-130, 137-153.

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid barnehagen: fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kolle, T., Larsen A.S. & Bente U. (2010). Pedagogisk dokumentasjon - inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-8, s. 11-114 (104 s.)

Lundheim, R., (2013). Helse – Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sandseter, E.B., Hagen, T. L. og Moser, T.(red) (2013). Barnehage 3 Kroppslighet i barnehagen, pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal. Kap. 1-4, 6-9, 11, 16-19, 20, 21 og 24 (Ped. 91 s.)

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: 1,4,6

Skaaden, H. (2013). Den to-partiske tolken. Lærebok i tolking. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.1 (s. 17-31), 3 (s.58-81) og 4 (s. 83-96). (50 s.)

Sæther, M. & Hagen, T.L. (red.) (2014). Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 (s.13-27)og 11 (s.210-222) (36 s.)

Tholin, K R (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3 (7s).

Digitalt kompendium

Alvestad, T. (2015). Forhandling, relasjon og interaksjon i yngre barns vennskap. I Øksnes, M. & Greve, A. (red.) (2015) Vennskap.  s.82-99. (17 s.)

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring?  Nordisk Barnehageforskning. VOL 2 NR 1, s. 3-15 (12 s.)

Bjørgen, K. (2009). 5 åringer om mat, måltid og medvirkning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. 1. 2009. Årgang 93, s. 4-15.(11 s)

Odegaard, N. & Rossholt, N. (2008) Barna i byen - former i Brevik. I Moser, T. & Pettersvold, M. (red.) (2008) En verden av muligheter - fagområdene i barnehage.  Oslo: Universitetsforlaget. s.137-153. (16 s.)

Temahefter, veiledere o.l.:

Lysklett, O.B. (2016) Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Mørland, B. (2006) Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Helsedirektoratet, (2011). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/Sider/default.aspx

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.