Du er her

Master i Design 5 år (Kull 2024)

Primærfaner

Logg inn med Feide

Master i Design 5 år (Kull 2024)

Studieprogram

Master i Design 5 år (Kull 2024)

Nynorsk navn
Master i Design 5 år (Kull 2024)
Gateflow PD
Engelsk navn
Master of Design 5 year (Class of 2024)
Studieprogram: 
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Studiepoeng: 
300
Varighet: 
10 semester
Kull: 
2024
Studiemodeller

Master i design - 5 år (Kull 2024)

Studieplanansvarlig: 
Steinar Killi
Opptakskrav

Opptakskrav til studiet er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptak foretas gjennom Samordna opptak.

For opptak til AHO kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Søkerne rangeres i en kombinasjon av ordinær rangering i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §§ 7-1 til 7-13, og beståtte opptaksprøver etter regler fastsatt av AHO. Opptaksprøvene går over to trinn; hjemmeoppgave og skoleoppgave.

Søkere som har bachelor eller tilsvarende treårig grunnutdanning i design fra annen institusjon, kan søke om opptak. Søknad sendes gjennom SøknadsWeb. Søkerne rangeres på bakgrunn av dokumentert grunnutdanning, språkkunnskaper og portfolio. 

Introduksjon

Masterutdanningen i design er et gjennomgående studium som går over 5 år (10 semestre) og omfatter 300 studiepoeng.

Designstudiet ved AHO søker å være faglig i front og har en tilnærming til designfaget som går ut over fagets tradisjonelle rolle. Kjernen i utdanningen er flerfaglig forståelse og designdrevne prosesser. Studiet utdanner designere som er adaptive og har en velutviklet evne til innovasjon og kommunikasjon. Grunnutdanningen har sine røtter i tradisjoner i industridesign. Masterundervisningen legger til rette for spesialisering innenfor tjenestedesign, interaksjonsdesign eller industridesign. 

Forventet læringsutbytte

Designere utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt, bidra med originale betraktningsmåter og løsninger og utøve faget på et høyt internasjonalt nivå.

  • De kan utvikle designløsninger gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, ideutvikling, samhandling og gjennomføring av prosjekter.
  • kjenner fagets historiske egenart, plass i samfunnet og fagets kulturelle og teknologiske forutsetninger
  • behersker fagets metoder, verktøy og uttrykksformer og evner å bruke disse i kreative prosesser på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte
  • har kunnskap og erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid

Designere utdannet på AHO skal på en reflektert måte kunne ta ulike profesjonelle roller og være dyktige i samarbeid med andre faggrupper.

  • De kan kommunisere verdier og konsepter, fasilitere dialog og interdisiplinære prosesser gjennom å anvende et bredt spekter av designmetoder og verktøy.
  • evner å reflektere over eget arbeid og bryte egen forståelsesramme
  • tar ansvar for egen læring og faglig utvikling og kan anvende sin kunnskap på nye felt
  • kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktisering av faget
Undervisnings- og vurderingsformer
  • Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
  • Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
  • I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
  • All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.
Organisering og arbeidsmåter

Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.

Masterundervisningen går over fire semestre, 120 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).

Krav til utstyr eller ferdigheter

For å følge studiet må studentene har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC/MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet, og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.

AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet. 

Internasjonalisering

Utveksling ved AHO skjer etter fullført grunnundervisning. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.

Målgruppe: 

Studiet passer for deg som er interessert i hvordan man utvikler fremtidens produkter og tjenester. Dette kan være alt fra husholdningsprodukter til ekstrem-industri, til hvordan vi formgir og bruker teknologi som mobil- apper eller hvordan vi utvikler tjenester som skaper gode brukeropplevelser.

Studiet lærer deg kreative prosesser og metoder for å løse problemer og utvikle nye muligheter. Det legges vekt på innsikt i bruks situasjonen og empati med brukeren, samt den samfunnsmessige og kulturelle konteksten. Estetikk og kommunikasjon er vesentlig igjennom hele studiet.

Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.

12 802 Diplom design

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Diploma Design
Studiepoeng: 
30
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt.

Om emnet

Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt diplomprosjekt skal studentenes kunnskapsgrunnlag omfatte:

- designmetoder, materialer, teknologier og verktøy

- designhistorie på beslektede felt

- forskningsmetoder, designprosesser

- bruk av brukere og målgrupper i prosjekter

FERDIGHETER
- kunne utvikle designløsninger gjennom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, konseptvisualisering, samarbeid og ferdigstillelse av et prosjekt.

- mestre designdrevne metoder, verktøy og uttrykksformer og kunne bruke dette i en kreativ prosess, på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.

- kunne reflektere over forholdet mellom innholdet i prosjektet og verden for øvrig.

- kunne presentere både prosess og sluttresultat på en god måte.

GENERELL KOMPETANSE
- kunne formidle verdier og konsepter og inspirere til dialog og tverrfaglige prosesser ved hjelp av en rekke ulike designmetoder og verktøy.

- kunne bekle ulike roller og samarbeide godt med andre yrkesgrupper.

- kunne reflektere over egen prestasjon og egne leveranser og utfordre egne grenser.

- ta ansvar for egen læring og faglig progresjon, og kunne overføre kunnskap til andre felt.

- ta hensyn til aktuelle etiske spørsmål i forbindelse med eget bidrag.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Vurdering
Studentene leverer diplomprosjektet i form av samlet produksjon, en presentasjon og en rapport. Produksjonen kan bestå av modeller, prototyper, installasjoner, diagrammer, visualisering, kartlegginger osv. Diplomrapporten bør gi en oversikt over prosjektet, prosessen, mulige resultater (påvirkning) og studentens refleksjoner. Rapporten bør ikke vurderes alene, men som en oversikt over prosjektet. Studentene skal også gi en 20-minutters presentasjon av diplomprosjektet på vurderingsdagen. Sensorene skal vurdere diplomprosjektet som helhet, inkludert studentens samlede produksjon, rapporten og den offentlige presentasjonen.

Vurderingsprosessen
Vurderingen av diplomprosjektene gjøres av et eksternt sensorteam. Sensorteamet representerer de ulike designretningene studentene kan spesialisere seg mot. Alle sensorene er ansvarlige for helhetsvurderingen av alle diplomprosjektene, men hver enkelt sensor får et særlig ansvar for et utvalg av prosjektene. Sensorteamet mottar først diplomrapportene digitalt. Disse rapportene gir en oversikt over diplomprosjektene. Rapportene bør deretter leses av sensorene som en del av forberedelsene til vurderingen på AHO. Det fysiske resultatet av prosjektene presenteres for sensorene på AHO. På presentasjonsdagen får hver student 20 minutter til å presentere sitt diplomprosjekt. Sensorteamet har deretter totalt 15 minutter til spørsmål, diskusjon og tilbakemelding. Disse 15 minuttene bør også omfatte et kort sammendrag av sensorenes vurdering og generelle tilbakemelding. Dette er et offentlig arrangement for hele skolen, og intensjonen med presentasjonsformatet er å legge til rette for dynamisk diskusjon om diplomprosjektene og interessant respons, så vel som å gjøre det til en læringssituasjon for de andre studentene. Sensorteamets endelige vurdering gis som en skriftlig rapport for hvert prosjekt og leveres en stund etter den offentlige presentasjonsdagen.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttIn evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:In evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.
Godkjent dato: 
Fredag, april 19, 2024 - 09:15
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 111 GK1 Introduksjon til design

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
GK1 Introduksjon til design
Studiepoeng: 
24
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Vera Pahle
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

 

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

 GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Lærere på kurset:

Stein Rokseth, Hans Gerhard Meier, Mikkel Jøraandstad, Aleksandra Fischer, Anna Martine Nilsen og Nina Bjørnstad

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.
Godkjent dato: 
Onsdag, september 11, 2024 - 12:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 123 GK2 Kunst- og designhistorie 1

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
GK2 Kunst- og designhistorie 1
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
  • Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
  • Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
  • Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster. 

GENERELL KOMPETANSE

  • Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter. 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Kunst- og designhistorie er formidlet:  

  • Forelesning fra 9-12 hver mandag formiddagi auditoriet på KHIO.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et essay og en arbeidsbok.
  • Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og foreleser og kursansvarlig er Mona Pahle Bjerke. 
Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000

Gunnar Hjelde: Stil og interiør: Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid.

Kirsten Røvig Håberg: Den myke historien: Om tekstiler, klær og moter.  

Henny Harald Hansen: Klædesdraktens kavalkade

James Laver: Costume and Fashion

James Laver: A Concise History of Costume

Margot Lister: Costumes of Everyday Life

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: «En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.»

Adolf Loos; Ornament & Crime : Selected Essays

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + “In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
AktivitetKommentar
OppmøteDet kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.
Godkjent dato: 
Torsdag, desember 22, 2022 - 12:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 125 Å utforske design gjennom interaksjoner

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Å utforske design gjennom interaksjoner
Studiepoeng: 
18
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Hans Gerhard Meier
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

Om emnet

‘Å utforske design gjennom interaksjoner’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. Emnet gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har fokus på digitale og interaktive produkter, opplevelser og tjenester, og bygger videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
  • Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
  • Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
  • Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

  • Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
  • Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. prototyping, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk og video.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

'Å utforske design gjennom interaksjoner’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

 I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

 

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.
Godkjent dato: 
Tirsdag, januar 9, 2024 - 16:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen

70 132 GK3 Kunst- og designhistorie 2

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
GK3 Arts- and Designhistory 2
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 123 GK2 Kunst - og designhistorie 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

"Kunst- og designhistorie 2" bygger på "Kunst- og designhistorie 1", og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streift og inn i henholdsvis skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor kunst- og designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset "Kunst- og Designhistorie 2" er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen i auditoriet på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.  
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene i tillegg til en skriftlig refleksjon.

Til emnet hører et teoretisk pensum, alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike studentenes forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Semesteret avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken - i tillegg til en tekst. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist på slutten av semesteret.

Ca 30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering på slutten av kurset: • Visuell arbeidsbok som leveres på Moodle • Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering på slutten av kurset: • Visuell arbeidsbok som leveres på Moodle • Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst
AktivitetKommentar
OppmøteForventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.
Godkjent dato: 
Mandag, juni 5, 2023 - 12:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Å utforske design gjennom tjeneste
Studiepoeng: 
18
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Andrea Caroline Plesner
Forkunnskapskrav

Gjennomført:

70 111 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Å utforske design gjennom interaksjon

Om emnet

Kurset vil utforske tilnærminger og metoder innen design. Vi bruker design for tjenester som linse for denne utforskningen.

Gjennom en serie korte, intense moduler introduseres studentene for mange av de viktigste tilnærmingene, metodene, rammeverket og kunnskapen som brukes i utformingen av tjenester. Kurset gir også rom for studentenes egen analyse av hva tjenester er, samt refleksjon over deres spirende tilnærming til design. En målsetting for kurset er å tilrettelegge for at studentene utvikler begeistring for tjenestedesignprosessen og utførelsen av denne. Samtidig vil man sikre at konteksten ikke blir for kompleks og dermed for overveldende. Gjennom kurset understrekes viktigheten av en brukerfokusert tilnærming til design for tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kurset skal gi studentene forståelse for:

  • Hva tjenester er og hvorfor de er viktige.
  • Designernes rolle i utviklingen av tjenester

En introduksjon til hovedfasene og verktøyene i tjenestedesignprosessen, inkludert:

  • Brukerrettet innsiktsarbeide og etnografi
  • Kundereisen og kontaktpunkter (touchpoints)
  • Hvordan gå fra nøkkelinnsikt til idégenerering.
  • Tjenesteprototyping
  • Tjenestebevis

Utvikle ferdigheter og kunnskap innen:

• Visualisering

• Tilrettelegging

• Co-design

Kurset vil også introdusere en rekke tjenestedesignmetoder med spesielt fokus på AT ONE-metoden (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

Ferdigheter:

Studentene skal etter endt kurs:

  • Kunne identifisere fremtidige tjenestemuligheter samtidig som de er i stand til å svare på kundenes behov
  • Arbeide med særegenhetene ved å designe for tjenester:
  • Designe med tid
  • Designe for opplevelse
  • Designe for verdi i bruk
  • Kunne identifisere brukergrupper, samt ha lært brukerorienterte tilnærminger for å engasjere seg med disse gruppene.

 Være i stand til å visualisere og kommunisere:

  • eksisterende kundeopplevelser av tjenester.
  • potensielle tjenester
  • anslåtte erfaringer med nye tjenester

Vite hvordan man:

  • Bygger og tester tjenesteprototyper
  • Planlegger og tilrettelegger workshops

Kunne artikulere og reflektere over forskjellen mellom designtilnærming som helhet og de spesifikke metodene knyttet til disiplinære tradisjoner.

 

Generell kompetanse

Studentene skal lære de generelle prinsippene, kunnskapen og ferdighetene om hvordan man jobber med eksisterende tjenester og inkrementelle forbedringer av eksisterende tjenester, hvordan man jobber med brukere, hvordan man jobber i et designteam, hvordan man designer nye tjenester, hvordan man jobber samskapende, samt hvordan men tester og prototyper for tjenesteutvikling. Studentene vil også bli oppmuntret til kritisk refleksjon over metodene for tjenestedesign og begrensninger i slike tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil være studiobasert med en balansert blanding av aktiviteter i og utenfor campus. Studentene vil hovedsakelig jobbe i team (en kjernekompetanse innen tjenestedesign), men sammensetningen av disse teamene vil endres gjennom semesteret.

Kurset undervises gjennom forelesninger, introduksjon til teori, workshops, ekskursjoner, besøk til tjenestedesignbyråer og offentlige SD-avdelinger, gruppeveiledning og coaching. Det vil være presentasjoner av arbeid etter hver modul. Studentene vil få karakterer basert på arbeidsinnsats, prosess, fremdrift, tilstedeværelse på skolen og på deres evne til å svare på designbrief demonstrert i deres presenterte arbeid.

Lærere på kurset:

Andrea Plesner, Ted matthews, Maria Hartman, Josina Vink, Diogo Valeria.

Pensum

Kurset vil tilby et kompendium med obligatorisk litteratur, sammen med en anbefalt pensumliste.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.
Godkjent dato: 
Onsdag, juni 14, 2023 - 12:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 135 Å utforske design gjennom produkter

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Å utforske design gjennom produkter
Studiepoeng: 
18
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Kathinka Bene Hystad
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3 ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Dette kurset utforsker disse mulighetene gjennom raske moduler på tre uker. Alle har fysiske produkter som sluttleveranse, men prosess og hensikt er forskjellig. Samtidig søkes det å gi innsikt i ett utvalg  produksjonsprosesser som er tilgjengelig i dag. Sentrale verktøy benyttet innenfor industridesign vil bli introdusert og praktisert. Formgiving og oppøvelse av estetiske ferdigheter er sentralt i alle modulene.

Det vil bli en ekskursjon, og informasjon om  tidspunkt, lengde og sted vil komme på et senere tidspunkt.

 

Læringsutbytte

Kunnskaper om: produksjonsprosesser som

- Sprøytestøping

- Ekstrudering

- 3D printing

 

Ferdigheter:

- Skal kunne benytte CAD verktøy, Fusion 360

- Skal kunne benytte kreative og analytiske metoder som 3B,  AICE, Osbourne, forced relation

- Skal kunne bygge fysiske modeller og prototyper

 

Generell kompetanse:

- skal kunne benytte håndskissing

- Skal kunne benytte digitale verktøy, som adobe.

- Skal få kjennskap til hvordan produksjonsprosesser påvirker design prosessen

- Kjennskap til merkevare bygging

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, korte prosjekter over en dag og lengre prosjekter over 3 eller 4 uker. Det legges opp til både individuelt arbeid og gruppearbeid. Kurset inneholder også diverse workshops og datakurs.

Kurset består av 4 moduler med hvert sitt separate prosjekt. Hver modul har en avsluttende innlevering som sensureres med karakteren A-F. Sluttkarakteren for semesteret er et snitt av disse karakterene. 

Kurset vil ha stort fokus på bruk av modellverkstedet, samt bruk av 3D printere. Kurset jobber med fysiske modeller i leire og skum.

Pensum

Pensumliste vil bli opplyst om ved kursstart.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FHver modul blir vurdert separat og får en egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de 4 modulene. Hver enkelt modul vil ha inntil tre vurderingskriterier som ligger til grunn for evalueringen. Dette kan være sluttresultat, presentasjon, produserbarhet, prosess, eller andre mer spesifikke kriterier som kvalitet på rendringer, analyser eller form utvikling.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hver modul blir vurdert separat og får en egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de 4 modulene. Hver enkelt modul vil ha inntil tre vurderingskriterier som ligger til grunn for evalueringen. Dette kan være sluttresultat, presentasjon, produserbarhet, prosess, eller andre mer spesifikke kriterier som kvalitet på rendringer, analyser eller form utvikling.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset har krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner. Det forventes forøvrig tilstedeværelse på sal i skoletiden.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset har krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner. Det forventes forøvrig tilstedeværelse på sal i skoletiden.
Godkjent dato: 
Tirsdag, januar 9, 2024 - 16:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 142 GK4 Designteori

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
GK4 Design Theory
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Jérémie Michael Mcgowan
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

Om emnet

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Foredragene - også gjennom gjesteforedrag - vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene skal ha kunnskap om sentrale underliggende og kontekstuelle temaer i designfaget, om sentrale personer og tekster og om designarbeider og designere som omhandler disse. 

• Kurset vil utfordre og bevisstgjøre studentene som fremtidens designere ved å problematisere deres rolle.

• Vi diskuterer designfaget i forhold til inkludering, etisk ansvar og samfunnsmessig innvirkning.

FERDIGHETER
• Studentene skal være i stand til å sette spesifikke designoppgaver i en større kontekst og se relevansen av designteoretiske temaer i eget virke.

• Utvikle en egen stemme og en kritisk tilnærming til dagens og fremtidige problemstillinger.

• Kunne kommunisere reflektert i debatt, visuelt og skriftlig.

 

GENERELL KOMPETANSE
• Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder.

• Studenten skal få en forståelse og innsikt i oppbygging av ulike retningene i designfaget.

• Studentene skal ha en forståelse for at det finnes ulike tilnærminger til designfaget (historisk, kultur, etisk, metodisk, teknisk, økonomisk m.m.).

• Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgene oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner, samt strukturert debatt.

Pensum

Kurset har tilgjengelig litteratur i Lento, eventuelt også på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger PåkrevdObligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.
Godkjent dato: 
Tirsdag, januar 9, 2024 - 16:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 153 GK5 Designforskning

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Design Forskning
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 142 GK4 Designteori 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget, samt sentrale personer, tekster, designarbeider og designere. 
  • Studentene skal utvikle en kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og andre relevante kunnskapsfelt.

FERDIGHETER

  • Studentene skal utvikle forståelse for egen posisjon i designfeltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
  • Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt og ukjente aktører. 
  • Studentene skal lære å bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
  • Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
  • Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne dem på bakgrunn av problemstillinger i eget felt.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
  • Studentene skal – gjennom oppgaver og diskusjoner – ha vist evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere ulike temaer innen design.
  • Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å utvikle en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeid med egen tekst, forberedende lesing, forelesninger med oppfølgende oppgaver oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner og korte presentasjoner.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Prosjektoppgave (i form av abstract og vitenskapelig essay) som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en litteraturliste i Leganto, tilgjengelig på Moodle. Studentene kan også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil bli gjort tilgjengelig på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
AktivitetKommentar
Skriftlige oppgaverDet forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
OppmøteDet forventes oppmøte til alle kursets timer.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte til alle kursets timer.
Godkjent dato: 
Onsdag, juni 14, 2023 - 12:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
GK 6 Introduksjon til systemorientert design
Studiepoeng: 
12
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Andreas Wettre
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

 

 

Om emnet

Kursets hovedformål er å gi en innføring i Systemorientert Design og teamarbeid

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser.

Temaet for designoppgaven er  de systemiske utfordringene i gitte temaer som bestemmes avhengig av aktuelle samarbeidspartnere.

Kurset vil utvikle studentenes evne til å reflektere og kritisk diskutere og vurdere temaer som er knyttet til aktuelle partnere. Innsikt gjennom disse diskusjonene skal vises gjennom hva teamene velger å inkludere i sine prosjekter og hvordan de setter dette i sammenheng med motsetningsfylte interesser og kompromisser.

Læringsutbytte

 

Kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse:

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt, i dette inngår visualisering av kompleksitet.  Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

KUNNSKAPER

Gi studenten kunnskap om hvordan en systemisk desigpraksis kan forstås og utføres.

Gi en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Kunnskap om team som system og hvordan team påvirkes er en del av kurset.

 

FERDIGHETER

Systemorientert Design

Utvikle forståelse og evne til å visualisere kompleksitet.

Kunne bruke Gigamapping som verktøy for å forstå systemer. Kunne analysere gigamappet og systemet gjennom bruk av ZIP og IMP analyser.

Visualisere relasjoner mellom elementene i systemene.

Kunne lage flere versjoner av Gigamap for å skape intervensjoner og forstå effekten av disse.

Kunne utvikle gode Gigamap for å kommunisere kompleksitet og foreslåtte intervensjoner i denne kompleksiteten.

Team:

Kunne definere teamets formål, normer og kommunikasjonformer.

Kunne håndtere sakskonflikter slik at de bidrar til bedre løsninger og ikke resulterer i relasjonskonflikter.

Fordele oppgaver og skape tilbakemeldingskultur i teamet

Forstå rollen til den «ideelle teamplayer» og hvordan man arbeider som team-leder

Forstå teamet som et system og hvordan systemet påvirkes av medlemmene, lederen, oppgaven og omgivelsene.

Kommunikasjon

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet der man håndterer komplekse saker.

 

GENERELL KOMPETANSE

Gi studentene en dypere forståelse for systemisk tenkning og desingarbeid.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

En grundig introduksjon i SOD, metoder og praksis. Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Studentene skal arbeide i team med en felles designoppgave, Det blir fokus på samarbeid og kontekst. Studentene vil bli delt opp i team og vil jobbe med å utforske problemfeltet. Hvert team velger et område de ønsker å utforske.

Etter denne utforsker fasen deler teamene hva de har kommet fram til og hva de ønsker å utforske videre for å designe forslag til intervensjoner. Dette kobles til refleksjoner om designerens rolle i utvikling av mat-systemer og derigjennom designeres rolle i samfunnet.  

Teamene vil, der det er naturlig, jobbe med å komplettere hverandre.

Det vil bli undervist gjennom prosjektarbeid, forelesning, workshops og veiledning.

Lærere på kurset: Abel Crawford, JOnathan Romm, Corbin Raymond

Pensum

Sevaldson, B. (2022). Designing Complexity: The Methodology and Practice of Systems Oriented Design. Common Ground Research Networks. https://doi.org/10.18848/978-1-86335-262-8/CGP

Romm J. et. al. (2014) Practicing Systems Oriented Design: The Oslo School of Architecture and Design.

Sevaldson B. (2011) GIGA-MAPPING: VISUALISATION FOR COMPLEXITY AND SYSTEMS THINKING IN DESIGN: Nordic Design Research Conference. http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88

Sevaldson B. (2008) Rich Design Research Space: FORMakademisk vol: 1 sider: 28-44. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/119/108

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-FHva blir studentene vurdert på /hva skal de levere: Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet. Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hva blir studentene vurdert på /hva skal de levere: Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet. Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.
Godkjent dato: 
Tirsdag, januar 9, 2024 - 16:00
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

70 700 Pre-Diplom Design

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Pre-diploma Design
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Rachel Troye
Forkunnskapskrav

Completed 240 ECTS (5 year degree) or 90 ECTS (2 year degree)  in total.

Om emnet

The PreDip course aims to help students to develop a solid launch pad for their diploma projects, one that will allow them to start their design/research process from a knowledgeable and critical position and with a clear plan.

The choice of theme is primarily in the hands of each student, and the direction in which this subject is to take is mainly the result of consultations between each student and their supervisor, the institute leader, and the course staff.

The course is organized in two main phases. The first phase focus both on the individual student’s own skills and interests and the choice of the actual theme of the project. This first phase will be presented and assessed at a midterm-presentation (after app. 1 month). The second phase deals with designing the actual project with a feasible project proposal as its main and final delivery.

 

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

- A reflective, constructive and critical stance to his or her own disciplinary interests, strengths and weaknesses.

SKILLS
- An ability to pitch concepts for as well peers as for potential tutors and partners.

- An ability to develop a feasible diploma project as required at the Institute of Design at AHO.

- An ability to plan an independent or colloborative project.

GENERAL COMPETANCE
- An ability to convey his or her maturity as a designer at a level that make a positive outcome for a diploma project at AHO very likely.

- An ability to conceptualize design ideas into an actionable project proposal.

- An ability to propose, discuss and plan an independent study and design project.

 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course will mix lectures, own research and writing with presentations and tutoring.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke bestått The student is responsible for taking required initiatives to make agreement with both main and secondary tutor. Furthermore, the student should submit the required deliverables and present the given assignments in plenary presentations according to the timetable of the course. The final submission consists of a final written project description and a final plenary presentation, which both are compulsory. Passed course requires approved written project description and oral presentation.
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: The student is responsible for taking required initiatives to make agreement with both main and secondary tutor. Furthermore, the student should submit the required deliverables and present the given assignments in plenary presentations according to the timetable of the course. The final submission consists of a final written project description and a final plenary presentation, which both are compulsory. Passed course requires approved written project description and oral presentation.
Godkjent dato: 
Fredag, april 19, 2024 - 09:15
Godkjent av: 
Tove Carlsen
Rapporteringsstudieprogram

EXFAC Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig: 
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Opptak til integrert master i enten master i arkitektur, master i design eller master i landskapsarkitektur ved AHO.

Om emnet

Emnet er en introduksjon til AHOs kjernefag: arkitektur, design og landskapsarkitektur. Emnet er obligatorisk for alle 1.-årsstudenter ved AHO.

Du blir introdusert for fagenes egenart og praksis, deres historie, teorigrunnlag og forskningstradisjoner. Bærekraft, etikk, estetikk og samfunnsrelevans er sentrale tema gjennom hele semesteret.

Kurset består av forelesninger og skriveøvelser. Det er delt inn i fire tematiske bolker.

• Faglig egenart: hva er arkitektur, design og landskapsarkitektur?

• Praksis: hvordan arbeider arkitekter, designere og landskapsarkitekter?

• Teorigrunnlag og historie: hvordan har arkitektur- og designfagene blitt til og hva slags teoretisk rammeverk støtter de seg på?

• Forskning: hvilke forskningstradisjoner tilhører AHO-fagene, og hva slags forskning foregår på skolen i dag?

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal du:

• ha grunnleggende forståelse av arkitektur- og designfagenes egenart, praksis, teorigrunnlag og forskning.

 

• kunne gjengi og drøfte sentrale trekk i arkitektur- og designfagenes teori og praksis.

• beherske grunnleggende ferdigheter i akademisk skriving, spesielt kritisk og korrekt kildebruk.

• være i stand til å sette ditt eget studium inn i en større faglig og samfunnsmessig sammenheng.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger som holdes av fagfolk fra samtlige institutter. Til hver forelesning hører det én pensumtekst samt en kort liste med anbefalt litteratur. To ganger i løpet av semesteret skal du levere en kort tekst (ca 400 ord) over oppgitt emne (en i midten av semesteret og en ved semesterets slutt

Pensum

Pensumlite i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
Godkjent dato: 
Mandag, oktober 2, 2023 - 15:30
Godkjent av: 
Programstyrene
Rapporteringsstudieprogram

MA-SK Valgbare studiokurs

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Elective studio courses
Studiepoeng: 
24
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Høst
2020 Vår
2020 Høst
2021 Vår
2022 Høst
2023 Vår
2023 Høst
2024 Vår
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Opptak til studieprogram på AHO og bestått grunnutdanning/180 studiepoeng.

Læringsutbytte

Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten;

Forfattere: 
Berit Skjærvold
Godkjent dato: 
Onsdag, mars 29, 2017 - 18:15
Godkjent av: 
Jenny Nygaardsmoen

VALG3 Valgemne GK3 Design

Gateflow CD
Emnenavn på English: 
Valgemne GK3 Design
Studiepoeng: 
6
Rapporteringsprogram: 
Emnekode: 
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd