Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Technoform er et videregående kurs i industridesign som tar for seg interaksjonen mellom ny teknologi og avansert formgivning. Kurset bygger på industridesigntradisjoner fra både Norge og Skandinavia for øvrig, og estetiske tilnærminger utforskes i en kulturell kontekst innenfor teknologiske rammer. Dette oppnås gjennom to omfattende iterasjoner. Først en inkrementell prosess som bygger på og videreutvikler eksisterende løsninger, deretter et mer radikalt forslag innenfor samme tema som krever en enda mer kreativ og oppfinnsom prosess. Kurset resulterer i fysiske produkter.

Interaksjonsdesign 1 forbedrer studentenes ferdigheter innen interaksjonsdesign, med fokus på sentrale ferdigheter og materialer som brukes ved design av fysiske og digitale løsninger. Kurset omfavner og utforsker de kreative mulighetene som oppstår gjennom nyere utvikling innen fysisk databehandling, sensorteknologier og mobile enheter, til å se på hverdagslige fysiske objekter (utstyrt med brytere, sensorer og mikrokontrollere) som utvidede grensesnitt for styring av digitale opplevelser.

Kurset er i hovedsak praktisk orientert og starter med en workshopserie som tar for seg ulike fysiske interaksjonsteknologier og -tilnærminger som leder inn i større prosjekter. Studentene får mulighet til å arbeide med Arduino-mikrokontrollere, smarttelefoner, Processing-kode og et stort utvalg sensorer for prototyping og designtesting. I tillegg til de praktiske sidene ved kurset vil det bli holdt en rekke forelesninger/foredrag og workshops med utøvere og spesialister på feltet.

Dette kurset gir studenter på masternivå mulighet til å utvikle og praktisere sin nøkkelkompetanse innen tjenestedesign gjennom prosjektarbeid sammen med profesjonelle partnere og innenfor reelle tjenestedesignrammer. Det har som mål å overføre tjenestedesignmetodikk til en reell kontekst der prosjektene er ment å være ønskelige og gjennomførbare.

 Kurset har to hoveddeler, og begge utvikles gjennom prosjekter. Det første prosjektet skal gi en anvendt innføring i konsepter, metoder og ressurser som brukes i tjenestedesign, mens det andre er et større prosjekt for en partner (et privat firma eller en offentlig organisasjon), hvor studentene arbeider som profesjonelle tjenestedesignkonsulenter.

Kurset er i hovedsak praktisk orientert og bygger på ideen om at den beste måten å utvikle ferdigheter på, er gjennom prosjekter og praktisk erfaring og ved å eksponere studentene for ulike opplevelser og tilbakemeldinger fra flere observatører.

Kurset passer for alle designretninger, inkludert arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. Kurset har to hovedtema som man kan velge, men det er også mulig med individuelle opplegg. Kurset er velegnet som forberedelse til diplomprosjektet.

 Design for en kompleks verden

Dagens designere må forholde seg til en stadig økende kompleksitet. Designere møter hele tiden nye områder og oppgaver, og viktigheten av design øker. Designere må håndtere komplekse sosiotekniske problemer i utviklingen av både løsninger og prosesser. For å stå bedre rustet til denne utviklingen, må designere lære seg å håndtere større kompleksitet, forstå større sammenhenger, lære mer om konsekvensene av valgene vi tar, både for bedrifter, kunder, enkeltbrukere, samfunnet og miljøet rundt oss.

Systemtenkning

En dypere forståelse av komplekse prosesser kalles systemtenkning. I systemorientert design (SOD) har vi utviklet en tilnærming til systemtenkning spesielt tilpasset praktiserende designere. Det er en designorientert tilnærming til systemer.

SOD er del av en større bevegelse med mange tilnærminger som kalles systemisk design (systemic-design.net). Denne bevegelsen ble startet av SOD-forelesere her ved AHO og andre mennesker, hovedsakelig fra Canada, India, Italia og USA.

Les mer på
www.systemsorienteddesign.net 

 www.systemic-design.net

Fokustema 1: Design for meget komplekse systemer, offentlig sektor, tjenester og organisasjoner

Offentlig sektor opplever store utfordringer i å jobbe på tvers av sektorer, direktorater og avdelinger for å bli bedre i stand til å lage helhetlige offentlige tjenester og for å forenkle og forbedre interne prosedyrer. Disse problemene er adressert i prosjektet Stimulab som er initiert av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Les mer her
https://www.difi.no/stimulab

Som masterstudent i dette fokustema vil du samarbeide med DIFI og DOGA, en eller flere designkontorer som er kontrahert for å gjennomføre prosjekter og vår PhD som er knyttet til prosjektet.

Fokustema  2: Design for demokrati

Vi viderefører vårt tema, design for demokrati for fjerde året. Design for demokrati befinner seg i spissen for en internasjonal bevegelse utgått fra initiativer fra Ezio Manzini og Victor Margolin. Design for demokrati har en relativt lang historie med utgangspunkt i å designe valgsituasjoner. Men dette har blitt ført en lang vei videre hvor demokrati forståes bedre i alle sine nyanser. Vi har tidligere jobbet med deltagelse (Tønsberg Kommune), arbeidsplassdemokrati (Gjensidige Forsikring og UDI), og engasjement (Dagens Næringsliv). I år vil vi fokusere på å finne måter å dra politiske og strategiske diskusjoner fra fokus på enkeltsaker til fokus på helhetstenking. Vi vil søke å dekke både offentlige og private felt i valg av partnere. Les mer og se tidligere prosjekter her: http://systemsorienteddesign.net/index.php/projects/design-for-democracy

Hvem bør ta dette kurset?

Dette er kurset for deg hvis du ønsker

• å ta en utfordring å jobbe med svært komplekse problemer,
• å utvikle designernes innboene evne til helhetlig tenkning,
• å ha en strategisk rolle i ditt fremtidige arbeid som designer.
• å kombinere flere perspektiver og diversifiserte synspunkter samt motstridende interesse, for eksempel å jobbe med bærekraft mens du opprettholder profitt, eller jobber med dialoger samtidig som du beholder mangfold
• å bli bedre til å håndtere forskjellige perspektiver, interesser og verdier

Kurset er åpent for alle studenter ved AHO som tenker at design kan spille en avgjørende rolle i utformingen av våre samfunn. Kurset tar mål av seg til å være tverrfaglig og utvikle nye perspektiver eller innta posisjoner som ikke dekkes av andre AHO-disipliner. Eksempler på dette er organisasjonsdesign og design for handling (handlingsdesign) eller helt nye perspektiver.

Hvis du er i tvil ikke nøl men ta kontakt med birger.sevaldson@aho.no

Transform er et videregående kurs i industridesign som tar for seg nye verktøy for utvikling, prototyping og formidling av designløsninger. Hovedfokuset er på nye kontekster og temaer som krever radikale, heller enn inkrementelle løsninger. Kurset er organisert rundt to omfattende hovediterasjoner og -faser. Den første fasen er basert på fremsyn et par tiår fremover, og deretter, som andre fase, transformeres resultatet fra første fase bakover i tid og designes for en mer nåtidig kontekst. Begge fasene vil resultere i fysiske produkter som formidles gjennom både digitale medier og fysiske modeller.

Kurset fokuserer spesielt på aktiv bruk av ulike former for fysiske og digitale prototyper som understøtter innovasjonsprosessen. Tradisjonell skissetegning og modellbygging kombineres derfor med eksperimenter, 3D-modellering, videoskisser, VR og andre måter å formidle mange ulike designkonsepter på. Uavhengig av hvilken teknologi som brukes, vil fokus alltid være på tradisjonell kjernekompetanse innen industridesign.

The second part of the interaction design programme focuses on the complex connected world we now live in, where visual interfaces are increasingly prevalent (from mobile phones to large public information systems and presenting designers with fascinating, complex and highly relevant challenges. The course explores how these interfaces can be effectively integrated into networks and spaces; the information they contain and the messages they impart; and how we, as users, engage and interact with them.

New digital technologies, and the internet in particular, have changed the ways of production and consumption of information. The internet itself has undergone a sea-change in recent years, from primarily static and closed systems to infrastructures where openness, information sharing, collaboration and creativity are key ingredients. 

Massive information datasets and structures need to be presented in dynamic, user-friendly and accessible ways, allowing for easy navigation, providing an overview as well as detailed analysis. These sophisticated design challenges will be explored in a range of workshops and projects.The course will provide students with appropriate practical skills, design methods and design thinking tools, enabling them to tackle advanced screen-based design issues, and leading to the creation of engaging, informative and effective interfaces. The semester is a compilation of several smaller modules and workshops to introduce the students to the new and more screen specific methods, processes and tools that will form the core of the term. This will be followed by one final project, where students will develop more in-depth conceptual frameworks.

The course focuses on honing existing Service Design knowledge and competencies through practice by direct access to the schools focus areas of research whilst actively contributing to their development.

In addition undertaking this form of learning through contributing to research, the students will develop their ability to reflect on their own design practice within the rigorous framework of research practice.

These research focus areas are:

1. Innovation in healthcare. This is carried out through C3. It has a focus upon process, and service design labs.
2. Innovation in methods and tools: Developing tangible tools for highly experiential services and ritual service design.

By working with these areas students will practice what they have learnt in Service Design I and/or GK5 and GK6 by applying these design skills through ‘research-by-design’ to ongoing research projects with in-house researchers together with their external partners.

Prediplomkurset tar sikte på å hjelpe studentene til å utvikle et solid utgangspunkt for diplomprosjektene, som gjør at de kan starte design-/forskningsprosessen med et solid kunnskapgrunnlag, en kritisk holdning og en tydelig plan.

Valg av tema er i utgangspunktet opp til den enkelte student, og retningen er hovedsakelig resultatet av samtaler mellom hver enkelt student og veileder, instituttleder og kurspersonale.

Kurset er organisert i to hovedfaser. Den første fasen fokuserer både på den enkelte students egne ferdigheter og valg av tema for prosjektet. Denne første fasen presenteres og vurderes i form av en presentasjon i løpet av semesteret (etter ca. en måned). Den andre fasen dreier seg om å designe det faktiske prosjektet, med et gjennomførbart prosjektforslag som viktigste og eneste innlevering.