Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Introduksjon til design er første del av grunnkurset i designutdannelsen basert på teori og metoder fra industridesign. Kurset har fokus på brukersentrert design, som er grunnleggende for alle designretningene ved skolen. Kurset er øvelses- og praksisbasert med innføring i sentrale teknikker for utøving av faget. Kurset omfatter et integrert tegnekurs som fokuserer på metodisk og analytisk frihåndstegning. Videre gis en introduksjon til både to- og tredimensjonal form, samt opplæring i 2D dataprogrammer. Gjennom 1-3 designprosjekter får studenten innføring i designprosesser og øves i sentrale metoder for produktutvikling. Idegenerering, kreative teknikker og estetisk utforskning av to- og tredimensjonale uttrykk er områder som vektlegges i prosjektene. Kurset inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller.

Grunnkurs design - del 2, Design i kontekst er andre del av grunnkurset i design. Dette kurset bygger videre på høstens kurs GK1 Introduksjon til design. Hovedfokus i vårens kurs ligger på inkluderende designprosesser og øving i teknikker og metoder for produktutvikling. Forståelsen for produktutvikling forsterkes gjennom innføring til materialteknologi knyttet til materialvalg og produksjon. Kurset bygger videre på de verktøy og metoder som ble presentert og øvet i GK1. Samtidig gis studentene en større oversikt over faget i kontekst gjennom bransjeinnsikt og innføring til de ulike retningene; interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Kurset viderefører introduksjonen til industridesign som designfag, samt orienterer studenten om de øvrige fordypningsretningene interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Kurset bygger på de verktøy og metoder som ble presentert og øvet i del 1 av grunnkurset. Kurset inneholder en integrert tegnemodul som øver metodisk og analytisk frihåndstegning, der studenten øves i relevante tegneteknikker for produktutvikling, visualisering og kommunikasjon i design.  Studentene bygger videre på visuell kommunikasjon gjennom utarbeiding av egen Portfolio. Grunnkurset fokuserer primært på de formgivnings-messige sidene av industridesignfaget, gjennom individuell formgivning og en estetisk utforsking, i to- og tredimensjonale uttrykk. Kurset inneholder også en modul i 3D formanalyse og komposisjon med digitale verktøy.  Gjennom et lengre designprosjekt skal studenten få erfaring med å gjennomføre en designprosess i ulike faser frem mot et ferdig utviklet produkt som presenteres gjennom bruk av visuelle kommunikasjons-hjelpemidler i en endelig sluttpresentasjon.

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen og fremover. Kurset tilbyr et grunnlag for forståelse av designfeltet i dag.

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Industridesign i kontekst utforsker disse mulighetene gjennom raske moduler på tre uker. Alle har fysiske produkter som sluttleveranse, men prosess og hensikt er forskjellig. Samtidig søkes det å gi innsikt i de forskjellige produksjonsprosessene som er tilgjengelig i dag. Formgiving og oppøvelse av estetiske ferdigheter er sentralt i alle modulene.

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Foredragene - også gjennom gjesteforedrag - vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Systemorientert design baserer designprosess og designutvikling på systemtenkning.

Systemtenkning er helhetstenkning og å forstå hvordan elementer i en helhet opptrer i forhold til hverandre. Studentene lærer å søke en dypere forståelse av problemstilling, å utfolde designoppgavens kompleksitet og å forstå årsak og virkning av designforslagene.

Kurset ”Introduksjon til Systemorientert design & teamarbeid” (14. januar – 2. Mars 2019) skal utvikle studentenes evne til mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Kurset omhandler Systemorientert design og teamarbeid.

Birger Sevaldson vil undervise i Systemorientert designmetodikk, og Andreas Wettre vil undervise i metoder for teamarbeid.

Studentene skal arbeide i tverrfaglige team med en felles designoppgave for en ekstern partner, det blir fokus på samarbeid og kontekst. Hver gruppe skal ha deltagere fra alle tre spesialiseringer. Samtidig som teamet skal samkjøres og utvikle et helhetlig prosjekt skal enkeltstudentene ha ansvar for sitt spesialfelt. Det søkes samarbeid med andre eksterne profesjoner. Samarbeidspartner våren 2019 er Semcon Devotek ved Baard Røsvik og tema for designoppgaven er autonomi.

Kurset er en 2 uker intensiv modul som introduserer metoder for å planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra felt studier, som en del av en designprosess. Forskjellige arbeidere og arbeidsplasser er observert og analysert av studentene i løpet av feltstudien. Kurset bygger på resultater fra forskningsprosjektene i Ocean Industries Concept Lab om design av maritim arbeidsplasser. Studentene vil lære hvordan man effektivt og forsvarlig kan tilegne seg og dokumentere kunnskap om bruk, brukere og brukssted ved å besøke arbeidsplasser i feltet. Det vil være fokus på hvordan man planlegger feltstudier, valg og bruk av metoder i praksis, analyse av data, dokumentasjon og deling av funn. Kurset vil i tillegg belyse feltstudienes rolle i en design prosess. Kurset legger vekt på å la studenten tilegne seg praktisk erfaring ved å gjennomføre en realistisk studie i løpet av kurset. Covid-situasjonen kan påvirke mulighetene for feltstudier."

Emnet "Design Fordypning" skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Det vil også være mulig å utforme prosjekter som går på tvers av retningene, alt etter hvilke bedrifter det samarbeides med. Prosjektene kjøres i tett kontakt med designere i bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom disse.

Emnet inneholder en videreføring av undervisningen innen Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Her er fokuset på profesjonalisering og samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Studentene forventes å fordype seg i en eller flere av de tre hovedretningene Interaksjons-, Industri- og Tjeneste-design. Emnet har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med partner-bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter.

Lærere:

Hilde Angelfoss - Industridesign

Kaja Misvær Kistorp - Interaksjons-/tjenestedesign

Prediplomkurset tar sikte på å hjelpe studentene til å utvikle et solid utgangspunkt for diplomprosjektene, som gjør at de kan starte design-/forskningsprosessen med et solid kunnskapgrunnlag, en kritisk holdning og en tydelig plan.

Valg av tema er i utgangspunktet opp til den enkelte student, og retningen er hovedsakelig resultatet av samtaler mellom hver enkelt student og veileder, instituttleder og kurspersonale.

Kurset er organisert i to hovedfaser. Den første fasen fokuserer både på den enkelte students egne ferdigheter og valg av tema for prosjektet. Denne første fasen presenteres og vurderes i form av en presentasjon i løpet av semesteret (etter ca. en måned). Den andre fasen dreier seg om å designe det faktiske prosjektet, med et gjennomførbart prosjektforslag som viktigste og eneste innlevering.

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive omgivelser, rom, arkitektur og design, og en introduksjon til akademisk håndverk og ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Gjennom studier av tekster, bilder, filmutsnitt, objekter og rom skal vi lese og tolke objekter, materialer og omgivelseskvaliteter. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden der arkitektur og design sees innenfor en litterær, historisk og kunstnerisk sammenheng.