Logg inn med Feide
Master i Arkitektur (kull 2019)
Studieprogram
Master i Arkitektur (kull 2019)
Master i arkitektur (kull 2019)
| Emne | 19 H | 20 V | 20 H | 21 V | 21 H | 22 V | 22 H | 23 V | 23 H | 24 V | 24 H |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 20 | |||||||||||
| 10 | |||||||||||
Om du har ex. phil. fra før | |||||||||||
| 10 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | 24 | 24 | 24 | ||||||||
| 6 | 6 | 6 | |||||||||
| 6 | |||||||||||
| 30 | |||||||||||
| Sum | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Masterutdanningen i arkitektur er et gjennomgående studium som går over 5,5 år (11 semestre) og omfatter 330 studiepoeng.
Studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende utdanning av minst 3 års varighet i arkitektur i Norge eller utlandet, kan søke om innpassing til masternivå (4. år) og ta de siste fem semestrene av det 5,5-årige studiet.
Skolen forvalter sterke tradisjoner i norsk arkitektur og utdanner arkitekter som kan fungere i ulike samfunnsroller. Arkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt, bidrar med originale betraktningsmåter og løsninger og utøver faget på et høyt internasjonalt nivå. Utdanningen er studiobasert og prosjektorientert.
Utdanningen ved AHO er studiobasert og prosjektorientert. Skolen forvalter sterke tradisjoner i norsk arkitektur og utdanner arkitekter som kan fungere i ulike samfunnsroller. Arkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt, bidrar med originale betraktningsmåter og løsninger og utøver faget på et høyt internasjonalt nivå.
Arkitekter som har fått graden Master i arkitektur ved AHO kan praktisere faget på grunnlag av kunnskaps- og ferdighetsfelt som er definert i EUs profesjonsdirektiv.
- De kan gi form til arkitektur gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og arkitekturprosjektering i ulike skalaer og format;
- kjenner fagets naturgitte, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger;
- behersker fagets arbeidsmåter, verktøy og uttrykksformer og evner å bruke disse i arkitekturprosjektering på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte;
- har kunnskap om fagets historie, egenart og plass i samfunnet, og evner å bruke denne kunnskapen i eget faglig arbeid;
- kan orientere seg i forsknings- og utviklingsarbeid innen faget og evner å bruke denne kunnskapen både i prosjektering og arkitekturkritikk.
Arkitekter utdannet på AHO kan på en reflektert måte ta ulike profesjonelle roller og er dyktige i samarbeid med andre faggrupper:
- De kan formidle arkitektfaglig arbeid, eget og andres, til legfolk og fagfolk på et profesjonell og akademisk nivå;
- evner å reflektere over eget arbeid og å bryte egen forståelsesramme;
- tar ansvar for egen læring og faglig utvikling, og kan anvende sin kunnskap på nye felt;
- kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktisering av faget.
Undervisningsform
- Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
- Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
- I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
- All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.
Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.
Masterundervisningen går over fem semestre, som tilsvarer 150 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).
For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC/MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.
AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet.
Utveksling ved AHO skjer etter fullført grunnundervisning. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.
Studiet passer for deg som er interessert i hvordan man utformer rom og bygninger, bysentrum og parker eller har interesse for byggetradisjoner og restaurering av gamle bygninger. Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.
12 400 Pre-Diploma
Admission to AHO and successful completion of 270 ECTS.
The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an supervisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.
- An understanding of the complexity of a chosen architectural program
- An ability to frame artistic and scientific research
- An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
- An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
- An ability to communicate ideas and plan work
- An understanding of one’s own individual position with the discipline
The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with an supervisor, whose result is a program for the following diploma semester.
Read more about the program here: Pre-diploma | The Oslo School of Architecture and Design (aho.no)
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Rapport | Individuell | Bestått / ikke bestått | The report (diploma program) is assessed by supervisor and course responsible. The program should contain: 1. abstract 2. architectural program 3. functional program (if applicable) 4. strategy/working method 5. schedule diploma semester 6., formats/specifications of material to deliver |
12 701 Diplom arkitektur
Admission to AHO and successful completion of 300 ECTS including 12 400 Pre-diploma (6 ECTS).
The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).
Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.
Knowledge
- To make use of relevant knowledge in the production of an architectural project: architectural discourse, relevant project references, theory, history, technology etc.
- To develop and complete a project within the framework stated in the program
Skills
- To produce a diploma work with high architectural, artistic and/or theoretical qualities
- To use relevant methods to develop and present the diploma work
- To show professionality in craftmanship and presentation
- To define the degree of complexity in the project, and be able to consider the type and depth of work accordingly
General competence
- To be able to convey and discuss the content of the diploma work to an audience of architects with no special competence in the subject of the actual diploma.
- To be able to reflect on the project´s relation to a wider architectural and societal context
The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief.
The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.
A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester). Before the withdrawal date, AHO organizes an extra review of underdeveloped projects in risk of failing. A team of teachers, including the supervisors, will give a clear recommendation to these students on whether to withdraw or deliver.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | - | Bestått / ikke bestått | The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome. |
40 120 GK2 Materialer
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.
Lærere:
Solveig Sandness, universitetslektor
Finn Erik Nilsen, professor II
Bjørn Sandaker, professor
Tine Hegli, professor
Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.
Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.
Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.
Anbefalt pensum:
Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | Individuell | Bestått / ikke bestått | Eksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk endret fra A-F til betsått/ikke bestått. Vurderingsordning endret mars 2020. https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Individuell oppgaveløsning | Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene. |
40 130 GK3 Byboligen
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, men samtidig en bolig hvor man selv kan bo. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK3-oppgavene omhandler utvikling av bybolig-typologer der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygnings fysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om Boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.
I veiledningsituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
I GK3 avholdes det ordinært studietur tidlig på høsten, fortrinnsvis til Paris, men den ekskursjonen utgår høst 2020 grunnet koronasituasjonen. Paris turen flyttes til vår 2021 og tema vil være konstruksjonenes historie, samt relevante boligprosjekter med hovedvekt på Baron Hausmann`s Paris og dens byboligkvartaler. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.
Kurset har ikke et obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur er:
Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures. Andrea Deplazes. Birkhauser Verlag AG, 2013.
Planning Architecture: Dimensions and Typologies. Bert Bielefeld. Birkhauser Verlag AG, 2016.
Modern Construction Handbook. Fifth Edition. Andrew Watts. Birkhauser. 2018.
Floor Plan Manual. Housing. Oliver Heckmann. Birkhauser, 2017.
Le Corbusier: Houses. Tadao Ando. Toto, 2001.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | Bestått / ikke bestått | Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. |
| Ekskursjon | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
40 131 GK3 Konstruksjoner 1
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Kursets målsetting er å gi en introduksjon til de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker. Kurset Konstruksjoner 2 (vårsemesteret) vil utdype disse emnene.
Kunnskaper og ferdigheter: Ved gjennomført studium skal studenten forstå grunnlaget for konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.
Generell kompetanse: Ved gjennomført studium skal studenten ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon.
Kurset består av et antall forelesninger via digital platform. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emne, GK3 Byboligen.
Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK3 Byboligen.
Obligatorisk pensum
Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);
The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.
Anbefalt litteratur
Konstruksjon og byggteknologi
Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.
Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening
Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.
Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.
Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.
[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.
Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.
Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.
Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.
Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.
Berlin: Ernst & Son.
Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition Oxford: Butterworth Architecture.
Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.
Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).
Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.
Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.
Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.
Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.
Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.
Arkitektur og konstruksjon
Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.
Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.
Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.
Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.
Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.
Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.
Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.
Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.
Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.
Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.
Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.
Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.
Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.
Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.
Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.
Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.
Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.
Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.
Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.
Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.
Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.
Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Øvinger | Påkrevd | For å bestå kurset må du gjøre og levere inn 2 stk øvinger. Øvingene og dato og detaljer for innlevering finner du i emnets område på Moodle. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt | - | Bestått / ikke bestått | For å bestå kurset må du levere inn 2 øvinger på gitte datoer opplyst i emnet område på Moodle. Vurderingsordning endret 19. oktober 2020 etter vedtak i UU i hht "Midlertidig forskrift om opptak, studier og eksamen ved Arkitektur og designhøskolen i Oslo" vedtatt 24.03.2020. |
40 140 GK4 Offentlig bygning
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, hvor man selv ikke nødvendigvis skal bruke bygget. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om Offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- ekstern sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om Teknikk (Akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.
Konstruksjonsundervisning (Konstruksjoner-1 og 2) er lagt til mandager, mens historieundervisning (Arkitekturhistorie-2 og Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene; GK3 og GK4. Tirsdager og Torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Øvrig lærerkrefter:
- Atle Leira
- Hans Bjørn Holther
- Anna Zeuthen Andersen
- Kathrine Næss
GK4 har ikke obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur er:
Words and Buildings. A Vocabulary of Modern Architecture. Adrian Forty. Part 1: Kapittel 1: The Language of Modernism. Part 2: "Context". "Function". "Structure". "Form". "Flexibility".
The Architecture of the City. Aldo Rossi. Kapittel 1: The Structure of Urban Artifacts.
Complexity and Contradiction in Architecture. Robert Venturi.
The Scenes of the Street and Other Essays. Anthony Vidler. Essay: The Idea of Unity and Le Corbusier's Urban Form.
The Architecture of the Well-tempered Environment. Reyner Banham.
The Feeling of Things. Adam Caruso. Essays: Cover Versions. In Good Faith. Towards an Ontology of Construction.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | Bestått / ikke bestått | Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Forelesninger | Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
| Oppmøte | Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
40 141 GK4 Konstruksjoner 2
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.
Kunnskaper og ferdigheter:
Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.
Generell kompetanse:
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.
Kurset består av ca 10 forelesninger, samt øvinger. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene i GK4 Offentlig bygning. Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Øvingene er analytiske verktøy som trener studenten i å gjenkjenne og forstå konstruktive grep i konkrete arkitekturverker. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK4 Offentlig bygning.
COVID-19:
Det må påberegnes at all undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Øvinger | Ikke påkrevd | For å bli vurdert i kurset må et visst antall obligatoriske øvinger være levert innen tidsfrister, og være godkjent. Dersom dette ikke skjer blir studenten pålagt å gjøre ekstraøvinger i et antall svarende til de manglende øvingene, før semesteret kan bedømmes til bestått. Eksakt antall øvinger, dato og detaljer for innleveringene finner du i emnets område på Moodle. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt | Individuell | Bestått / ikke bestått | For å bestå kurset må du levere inn obligatoriske øvinger på gitte datoer opplyst i emnets område på Moodle. Dersom dette ikke skjer blir studenten pålagt å gjøre ekstraøvinger i et antall svarende til de manglende øvingene, før semesteret kan bedømmes til bestått |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Det forventes at studentene møter opp til forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
40 161 GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.
Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.
I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.
Studentene skal ha kjennskap til og forståelse av grunnleggende prinsipper for konstruksjon og klimatisering av store, urbane prosjekter, og av samvirket mellom enkeltbygg og byomgivelser. De skal kunne anvende denne kunnskapen i arkitektonisk utforming av et relevant prosjekt.
For generell del: Forelesninger og seminarer.
For prosjektorientert del: Individuell veiledning og utarbeiding av delinnleveringer som viser hvordan kursets temaer er integrert i grunnkursets hovedoppgave.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Vurderingsuttrykk endret mars 2020 https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Oppmøte til undervisning er forventet. |
| Individuell veiledning | Oppmøte til veiledning er forventet. |
| Forelesninger | Oppmøte på forelesninger er forventet. |
60 150 GK5 By og arkitektur
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.
Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.
1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING
GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.
Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.
Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.
2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER
Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.
GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.
Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.
Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.
Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 61 150 Fellesrom - By og landskap.
Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.
Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.
Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.
Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, hvis mulig mtp. C-19. Se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Lærerteamet består av:
Marianne Borge, Giambattista Zaccariotto, Martin Brandsdal, Halvor W Ellefsen, Namik Mackic, Michaël Stas og Marja Skotheim Folde.
Anbefalt litteratur:
- Designing Cities, Leonard Schenk
- Prosjektbasert byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Påkrevd | Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Vurderingsmappe | Gruppe | Bestått / ikke bestått | Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Ekskursjon | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
| Forelesninger | Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret. |
| Oppmøte | Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. |
| Gruppearbeid | Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen. |
60 151 GK5 By- og byplanhistorie
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3 og GK4.
Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.
Kunnskaper:
- Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie.
Ferdigheter:
- Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.
Kompetanse:
- Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
- Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
- Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.
Anbefalt litteratur:
Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Ikke påkrevd | Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | Individuell | A-F | 3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Forelesninger | Det forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret. |
| Gruppearbeid | Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper. |
60 160 GK6 By og Arkitektur
Bestått alle emner i GK1 og GK2.
Bestått studiodelen av GK3 og GK4.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.
6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt.
Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov.
Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Øvinger | Ikke påkrevd | Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | Bestått / ikke bestått | Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette. Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert. Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
| Ekskursjon | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiene ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til frihåndstegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i 1:1. Semesterets siste fase fokuserer på analyse gjennom analog og digtal tegning. Det gjennomføres studietur.
KUNNSKAP:
Kunnskap om forholdet mellom rom, konstrukjon og materialer
Kunnskap om konseptuell idéutvikling
Kunnskap om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder
Kunnskap om arkitekturfagets kommunikasjonsformer
Introduksjon til arkitekturfagets ulike tradisjoner
FERDIGHETER:
Å utvikle et enkelt arkitekturprosjekt
Å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold i eget arbeid
Å beherske AHOs tre-, stål- og plastverksted
Å bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1
Å kjenne og beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene (plan, snitt, oppriss)
Å beherske ulike teknikker innen analytisk frihåndstegning
Å beherske digitale tegneprogrammer
GENERELL KOMPETANSE:
Utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.
Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern komunikasjon av semesterets innhold og planer.
Anbefalt litteratur:
Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur
Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order
Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures
Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel
Steen Eiler Rasmussen - Om at opleve arkitektur
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Portfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget |
| Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Det forventes fulltids tilstedeværelse og arbeid på salen gjennom hele semesteret. |
| Ekskursjon | De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne. |
80 112 GK1 Examen philosophicum
Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.
Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.
Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.
Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.
Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver
Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.
Kunnskap/forståelse:
- Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
- Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
- Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.
Ferdigheter:
- Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
- Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
- Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.
Kompetanse:
- Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
- Du skal kunne forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.
Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 seminarer i løpet av semesteret. Studentene deltar med forberedte innlegg på seminarene.
Studentene arbeider også i grupper, 2-3 timer i uken, med oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal både forberede deg på seminarene, integreres i den individuelle oppgaven som du skal skrive i løpet av semesteret, og forberede til eksamen.
Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4. 335 s.
Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra
Klassiske tekster/kompendium:
Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)
Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59
Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.
Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50
Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17
Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.
Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40
Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.
Supplerende litteratur
Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.
- Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
- Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
- Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
- Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
- Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
- Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
- Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Essay | Ikke påkrevd | Individuell oppgave/essay. Må skrives og godkjennes for å kunne fremstille seg til skoleeksamen. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | Individuell | A-F | Eksamen finner sted i desember. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Oppmøte og deltakelse på forelesninger, seminarer og i gruppearbeid er forventet. Essayopppgaven vil utformes med utgangspunkt i temaer som er gjennomgått her. Tilstedeværelse er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte. |
80 113 GK1 Skriveøvelser
For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.
Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive omgivelser, rom, arkitektur og design, og en introduksjon til akademisk håndverk og ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Gjennom studier av tekster, bilder, filmutsnitt, objekter og rom skal vi lese og tolke objekter, materialer og omgivelseskvaliteter. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden der arkitektur og design sees innenfor en litterær, historisk og kunstnerisk sammenheng.
Kunne beskrive rom, arkitektur og objekter fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene læres opp i å beskrive arkitektur og design i en rekke genre, og skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.
Hver mandag får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l. Oppgaveformatet vil variere fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en tosiders tekst. Besvarelsen skal vanligvis lastes opp på Moodle før midnatt søndag og presenteres i plenum i seminaret mandag morgen kl. 11.00. Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjoner og samtaler. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal du revidere besvarelsen din. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen vil finne sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Oppmøte til undervisning | Påkrevd | For å bestå emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | A-F | Alle besvarelsene samles i en innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Individuell oppgaveløsning | Seminaret er fra kl. 11-15 hver mandag, studentene leverer en tekst hver uke. |
80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset er en fortsettelse av GK1. Studentene fortsetter i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles for studioene. Undervisningens hovedmålsetting er å gi studentene erfaring med fagets arbeidsmetoder gjennom prosjekteringsoppgaver. Det vil i tillegg til studioundervisning gis undervisning i verktøybruk, analytisk frihåndstegning og digitale tegneprogrammer.
KUNNSKAP:
Kunnskap om forholdet mellom rom, konstruksjon og materialer
Kunnskap om konseptuell idéutvikling
Kunnskap om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder
Kunnskap om arkitekturfagets kommunikasjonsformer
FERDIGHETER:
Å utvikle et enkelt arkitekturprosjekt gjennnom planløsning, snitt og tredimensjonale studier i analog og digital modell
Å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold i eget arbeid
Å beherske AHOs tre-, stål- og plastverksted
Å bygge modell i flere skalaer
Å kjenne og beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene i 2D og 3D
Å beherske ulike teknikker innen analytisk frihåndstegning
Å beherske digitale tegneprogrammer
GENERELL KOMPETANSE:
Utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
Kurset fokuserer på prosjektutvikling der studentene hovedsakelig arbeider med individuelle oppgaver. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning og diskusjon om prosjektene i ulike konstellasjoner med lærere og medstudenter. Seminarer, forelesninger og felles gjennomganger der studentene legger frem individuelle faglige betraktninger og eget arbeid for diskusjon i plenum er viktige pedagogisk elementer. Alle prosjekter krever modell som innlevert materiale. Alle tre verksteder benyttes,- tre, plast og metall. Kurset benytter Moodle som digital læringsplattform i kommunikasjon om semesterplan og kursinnhold.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått. |
| Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret. |
80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.
Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.
Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.
OBLIGATORISK LITTERATUR
Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.
Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15
Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12.
Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.
Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4.
Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7.
Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8.
Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.
VIDERE LESNING
Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).
Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85.
Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.
Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.
Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13)
Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).
Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).
Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.
Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.
Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).
Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.
Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | Individuell | A-F | Eksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. Vurderingsordning endret mars 2020. https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Oppmøte | Det forventes oppmøte på alle forelesninger |
80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.
Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.
Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte
Kurset er strukturert som en rekke digitale forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.
Obligatorisk pensum:
William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.
Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | Individuell | A-F | Hjemmeeksamen i WISEflow |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Forelesninger | Det forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen. |
80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Den norske arkitekturhistorien.
Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.
Kurset består av en rekke forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturoppgaver og ekskursjon tilpasset koronasituasjonen.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Pensumslitteratur
- Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Det Norske Samlaget Oslo 2003.
- Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995. Sidetall:318 s. : ill. ISBN:82-530-1735-9 (ib.), AHO 72.03(481) CHR
- Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006. ISBN 82-7935-127-2
- Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999. ISBN 82-7935-007-1
Støttelitteratur
- Aarønes, Lars. Norsk Funkis. J.M.Stenersens Forlag a/s 2007. ISBN 978-82-7201-435-2
- Affentranger, Cristoph. Neue Holzarchitectur in Skandinavien / New Wood Architecture in Scandinavia. Birkhauser Verlag fur Architectur 1997. ISBN 3-7643-5458-5
- Amundsen. Kari m.fl. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884-1929. Forlaget Bonytt 2002. ISBN 82-7039-057-7
- Anker, Peter. Stavkirkene – deres egenart og historie. J.W.Cappelens Forlag 1997. ISBN 82-02-15978-4
- Bing, Morten & Johnsen, Espen Red. Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Norsk Folkemuseum 1998. ISBN 82-90036-62-0
- Brænne, Jon m.fl. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Universitetsforlaget 2004. ISBN 82-15-00209-9
- Bugge, Gunnar /Norberg-Schulz, Christian. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in
- Christie.Håkon Middelalderen bygger i tre. Universitetsforlaget 1974. ISBN: 82-00-01395-2
- Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet – Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax Forlag a/s Oslo 2002. ISBN 82-530-2298-0
- Donnelly, Marion C, Architecture in the Scandinavian Countries. Massachusetts Institute of Technology 1992. ISBN 0-262-04118-9
- Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935-1985. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2006. ISBN 82-547-0173-3
- Drange.Tore, Aanensen.Hans Olaf, Brænne.Jon. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21389-7
- Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250år. Christian Ejler`s fForlag 1999. ISBN 87-7241-881-8
- Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, comfort. Pax Forlag A/S, Oslo 2007
- Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Ad Notam Gyldendal 1995. ISBN 82-417-0504-2
- Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Cappelens Forlag a/s 1996. ISBN 82-02-16296-3
- Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992. ISBN 82-90052-40-5
- Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Norsk Arkitekturforlag 1989. ISBN 82-7532-000-3
- Holan. Jerry. Norwegian wood: Tradition of building / Foreword by Christian Norberg-Schulz New York: Rizzoli, 1990. : 280s. Ill. AHO 72:691.11(481)HOL
- Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. A/S Landbruksforlaget 1999. ISBN 82-529-2399-2
- Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer – Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke A/S 2007.ISBN 978-82-450-0454-0
- Lending, Mari. Omkring 1900 – kontinuiteter i norsk arkitekturtenking. Pax Forlag 2007. ISBN 078-82-530-3079-1
- Losnegård, Gaute & Losnegård, Rolf. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Selja forlag a/s & Skald 2001. ISBN 82-91722-16-1
- Norberg-Schulz, Christian, Postiglione, Gennaro. Sverre Fehn – samlede arbeider. N.W.Damm & søn 2003. ISBN 82-496-0852-6
- Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene – Om byggekunst i Norden. Gyldendal Norsk Forlag a/s 1993. ISBN 82-05-21897-8
- Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag 2019.
- Rapoport, Amos, House Form and Culture, Prentice-Hall, Inch 1969.
- Seip, Elisabeth (red.). Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge. Pax Forlag 2001. ISBN 82-92238-01-8
- Sørby, Hild. Klar ferdig hus – Norske ferdighus gjennom tidene. Ad Notam Gyldendal 1992. ISBN 82-417-0175-6
- Thiis-Evensen. Thomas. Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Medarb: Kolbjørn Nesje Nybø. Gyldendal Norsk Forlag 1995
- Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Universitetsforlaget A/S 1984. ISBN 82-00-06825-0
- Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes – bevarer og fornyer. Messel Forlag a/s Oslo 2001. ISBN 82-7631-061-3
- Valebrokk, Eva. Risåsen, Geir Thomas m.fl. Norske slott herregårder og gods. Andresen og Butenschøn 2003. ISBN 82-7694-125-7
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Oppmøte til undervisning | Ikke påkrevd | Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | A-F | Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat. Essayet leveres i WISEflow. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Ekskursjon | Deltagelse på ekskursjon tilpasset koronasutuasjonen er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. Dersom ekskursjon må utgå på grunn av Covid-19 restriksjoner, må studentene skrive en litteraturoppgave. |
80 162 GK6 Arkitektureorienes historie
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.
Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.
Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Pensumlitteratur legges ut på Moodle.
| Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Oppmøte til undervisning | Ikke påkrevd | Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar. Digitalt oppmøte/digital deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse. |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave | Individuell | A-F | Prosjektoppgaven er et essay. Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Essayet skal leveres i WISEflow. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle. |
MA-SK Valgbare studiokurs
Opptak til studieprogram på AHO og bestått grunnutdanning/180 studiepoeng.
Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten;
Valgbare fordypningskurs
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;
| Oppmøte påkrevd |
|---|
| Ikke påkrevd |