The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an advisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).

Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er boligarkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg boligen som grunnleggende typologi der sosiale hensyn, stedstilhørighet og økonomi spiller avgjørende roller. Boligens program studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike boformer. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av boform.

Kursets målsetting er å gi en introduksjon til de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker. Kurset Konstruksjoner 2 (vårsemesteret) vil utdype disse emnene.

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet.Semestertema for kurset er offentlig arkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg arkitekturens rolle i offenligheten, med vekt på sosial interaksjon, kontekstualitet og økonomi. Programmet studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike bruksmønster. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av programmatisk innhold.

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.

Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.

I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er tredelt, bestående av en introduksjonsmodul, en prosjekteringsoppgave samt en forelesningsserie tematisert direkte til innholdet i de ulike kursmodulene.
A Introduksjon til by og arkitektur
B Prosjekteringsoppgave: Byutvikling
C Forelesningsrekke: Urbane praksiser

A INTRODUKSJON TIL BY OG ARKITEKTUR
Studentene introduseres til byen som tema og urbanisme som fagområde i arkitekturen gjennom flere mindre oppgaver, forelesninger og diskusjoner. Består både av gruppearbeid og individuelle oppgaver.

B PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING:
Oppgaven er et større transformasjonsprosjekt i et gitt byområde, med forankring i aktuelle byutviklingstema og relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe gruppene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på.  Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med tomten. Målet er å skape et utgangspunkt for å artikulere et planprosjekt. Forløpet deles opp tematisk og avsluttes med en sluttgjennomgang med ekstern gjestekritiker.  Oppgaven er et gruppearbeid.

C FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER:
Disiplinen urbanisme/byplanlegging er faglig sett sammensatt og henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag, og gjør rede for fagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens morfologi og sammenheng mellom morfologi og samfunn. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiene ved AHO. Kurset er organisert omkring prosjektarbeid som utgjør hoveddelen av kurset. Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Oppgavene vil problematisere og fokusere på ulike temaer som er relevante for å introdusere og gi erfaring med forskjellige faglige arbeidsmetoder, begreper og verktøy. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. I tillegg til studioarbeidet gis det opplæring i bruk av skolens tre-, stål- og plastverksteder, analytisk frihåndstegning, og digitale tegne- og formidlingsprogrammer.

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive omgivelser, rom, arkitektur og design, og en introduksjon til akademisk håndverk og ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Gjennom studier av tekster, bilder, filmutsnitt, objekter og rom skal vi lese og tolke objekter, materialer og omgivelseskvaliteter. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden der arkitektur og design sees innenfor en litterær, historisk og kunstnerisk sammenheng.

Kurset er en fortsettelse av GK1. Studentene fortsetter i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles for studioene. Undervisningens hovedmålsetting er å gi studentene erfaring med fagets arbeidsmetoder gjennom prosjekteringsoppgaver. Det vil i tillegg til studioundervisning gis undervisning i verktøybruk, analytisk frihåndstegning og digitale tegneprogrammer.

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Den norske arkitekturhistorien.

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.