Logg inn med Feide
Master i Arkitektur (kull 2024)
Program of study
Master i Arkitektur (kull 2024)
Master i arkitektur (kull 2024)
| Course | 24 A | 25 S | 25 A | 26 S | 26 A | 27 S | 27 A | 28 S | 28 A | 29 S | 30 A |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 12 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | 24 | 24 | 24 | ||||||||
| 6 | 6 | 6 | |||||||||
| 6 | |||||||||||
| 30 | |||||||||||
| Sum | 30 | 30 | 24 | 36 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Master i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er et 5 ½ års profesjonsstudium med 330 studiepoeng. Utdanningen er studiobasert og prosjektorientert. De tre første årene utgjør grunnundervisningen som er studiets felles faglige base, og består av obligatoriske kurs. De to påfølgende årene velger studenten mellom ulike 24 sp studiokurs innenfor feltene arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. I tillegg velger de ett 6 sp fordypningskurs per semester. Disse to årene gir hver student muligheten til å definere en faglig retning og fordypning. Studiet avsluttes med ett semesters selvprogrammert diplomarbeid. Arkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt med et høyt internasjonalt nivå, og kan fungere i ulike samfunnsroller.
Etter fullført studium skal studenten:
KUNNSKAP
- Ha kunnskap om arkitekturfaget som disiplin ved å kjenne fagets vitenskapelige og kunstneriske aspekter, dets historie, teori, metoder og medier.
- Beherske arkitekturprosjektering, det vil si å skape en fysisk løsning i form av bygninger, bygningsmiljøer eller bystrukturer, forankret i kunnskap om relevante forhold som:
- natur- og menneskeskapte omgivelser
- program- og samfunnsbehov
- arkitektonisk kvalitet og romlig forståelse
- materialer, konstruksjon og teknologi
- Beherske en kreativ og kunstnerisk arbeidsprosess basert på romlige studier.
- Ha kunnskap om den rollen byggeteknisk regelverk spiller i arkitekturprosjekter.
- Ha kunnskap om, og forholde seg til, etiske problemstillinger i praktisering av faget.
FERDIGHETER
- Kunne utvikle arkitekturprosjekter på en selvstendig måte.
- Kunne drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på arkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.
- Beherske fagrelevante verktøy, både digitale og analoge.
- Kunne arbeide fram arkitektoniske løsninger på komplekse bygge- og planprosjekter ved hjelp av arkitektfaglige metoder og framstillingsformer:
- utvikling og visualisering gjennom tegning
- utvikling og visualisering gjennom modell
- skriftlig og muntlig redegjørelse og presentasjon
- Kunne bidra med arkitektfaglig kompetanse og innsikt i tverrfaglige team.
- Kunne analysere og diskutere hvordan arkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, og i stor og liten skala.
GENERELL KOMPETANSE
- Kunne bidra til nyskapning og videreutvikling av arkitekturfaget.
- Kunne anvende sin fagspesifikke kompetanse i ulike prosesser og arbeidsoppgaver i et samfunn i stadig endring.
- Kunne benytte forskningsbasert kunnskap som grunnlag for arkitekturpraksis og arkitekturkritikk.
- Kunne bidra til opprettholdelse og utvikling av etiske standarder i arkitekturfaget.
- Kunne ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Kunne kommunisere og formidle arkitekturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten.
Undervisningsform
- Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
- Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
- I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
- All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.
Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.
Masterundervisningen går over fem semestre, som tilsvarer 150 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).
For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC/MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.
AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet.
Utveksling ved AHO skjer etter fullført grunnundervisning. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.
Studiet passer for deg som er interessert i hvordan man utformer rom og bygninger, bysentrum og parker eller har interesse for byggetradisjoner og restaurering av gamle bygninger. Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.
12 400 Pre-diploma
Admission to AHO and successful completion of 270 ECTS.
The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an supervisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.
- An understanding of the complexity of a chosen architectural program
- An ability to frame artistic and scientific research
- An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
- An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
- An ability to communicate ideas and plan work
- An understanding of one’s own individual position with the discipline
The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with an supervisor, whose result is a program for the following diploma semester.
Read more about the program here: Pre-diploma | The Oslo School of Architecture and Design (aho.no)
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Report | Individual | Pass / fail | The report (diploma program) is assessed by supervisor and course responsible. The program should contain: 1. abstract 2. architectural program 3. functional program (if applicable) 4. strategy/working method 5. schedule diploma semester 6., formats/specifications of material to deliver |
12 701 Diploma Architecture
Admission to AHO and successful completion of 300 ECTS including 12 400 Pre-diploma (6 ECTS).
The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).
Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.
Knowledge
- To make use of relevant knowledge in the production of an architectural project: architectural discourse, relevant project references, theory, history, technology etc.
- To develop and complete a project within the framework stated in the program
Skills
- To produce a diploma work with high architectural, artistic and/or theoretical qualities
- To use relevant methods to develop and present the diploma work
- To show professionality in craftmanship and presentation
- To define the degree of complexity in the project, and be able to consider the type and depth of work accordingly
General competence
- To be able to convey and discuss the content of the diploma work to an audience of architects with no special competence in the subject of the actual diploma.
- To be able to reflect on the project´s relation to a wider architectural and societal context
The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief.
The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.
A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester). Before the withdrawal date, AHO organizes an extra review of underdeveloped projects in risk of failing. A team of teachers, including the supervisors, will give a clear recommendation to these students on whether to withdraw or deliver.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | - | Pass / fail | The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome. |
40 120 Materials
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- Mineralske materialer
- Metalliske materialer
- Organiske materialer
- Syntetiske materialer
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.
Medvirkende lærekrefter er:
- Solveig Sandness, førsteamanuensis
- Audun Fossum, universitetslektor
- Tine Hegli, professor
- Cathrine Vigander, professor II
- Bjørn Sandaker, professor
Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.
Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.
Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.
Anbefalt pensum:
Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.
Litteraturlisten i Leganto
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Written Exam | Individual | A-F | Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig. |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Individual problem solving | Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. |
| Attendance | Det forventes at studentene deltar på forelesninger. |
| Group work | Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. |
40 130 Semester 3 Urban residence
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Andre året, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten og en bolig. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av en egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK3-oppgavene omhandler utvikling av byboligtypologier der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
På andreåret arbeider studentene med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgjengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.
I veiledningssituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Midtgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
Undervisning gis i form av forelesninger, ekskursjon, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer og fysisk tilstedeværelse på skolen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til innlevering av oppgaver, distribusjon av oppgaver mm. Outlook brukes som en interaktiv semesterkalender.
Øvrig lærerkrefter:
- Hans Bjørn Holther
- Anna Zeuthen Andersen
- Hanna Birkeland Bergh
- Atle Leira
- Kathrine Næss
Kurset har ikke et obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur:
Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk. Litteraturliste ligger i Leganto.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | Attendance and presence in the studio beyond mandatory requirements is expected. |
| Excursion | Participation on excursion is expected. Students who do not have the opportunity to participate will be assigned a task that will help to compensate for the academic benefit of the excursion. |
40 132 Semester 3/4 Structures
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.
Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.
Kunnskaper og ferdigheter:
Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive elementers virkemåte, samt konstruktive systemers formgivning, virkemåte og detaljering. De skal skjønne forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Studentene skal også kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.
Generell kompetanse:
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.
Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker, en om konstruksjoners virkemåte og statikk og en om byggeteknikk. I tillegg blir det forelesninger som illustrerer hvordan teorien gir seg utslag i praksis, vist gjennom et utvalgte arkitektoniske referanseprosjekter. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emner, GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.
Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kursene GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.
Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.
Andre lærekrefter ved kurset vil være Audun Fossum.
Klikk her for pensumliste i Leganto.
Obligatorisk pensum
Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);
The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.
Anbefalt litteratur
Konstruksjon og byggteknologi
Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.
Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening
Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.
Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.
Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.
[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.
Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.
Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.
Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.
Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.
Berlin: Ernst & Son.
Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition Oxford: Butterworth Architecture.
Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.
Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).
Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.
Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.
Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.
Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.
Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.
Arkitektur og konstruksjon
Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.
Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.
Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.
Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.
Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.
Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.
Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.
Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.
Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.
Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.
Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.
Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.
Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.
Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.
Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.
Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.
Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.
Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.
Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.
Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.
Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.
Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Written Exam | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Individual problem solving | |
| Group work |
40 140 Public building
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.
Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Øvrig lærerkrefter:
- Hanna Birkeland Berg
- Anna Zeuthen Andersen
- Kathrine Næss
- Hans-Bjørn Holther
- Atle Leira
GK4 har ikke obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur er:
Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.
Lenke til kurslitteratur i Leganto
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | - | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
60 150 GK5 City and Architecture
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.
Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.
1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING
GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.
Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.
Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.
2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER
Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.
GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.
Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.
Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.
Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 61 150 Fellesrom - By og landskap.
Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.
Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.
Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.
Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, hvis mulig mtp. C-19. Se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Lærerteamet består av:
Marianne Borge, Giambattista Zaccariotto, Martin Brandsdal, Halvor W Ellefsen, Namik Mackic, Michaël Stas og Marja Skotheim Folde.
Anbefalt litteratur:
- Designing Cities, Leonard Schenk
- Prosjektbasert byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Required | Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen. |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Group | Pass / fail | Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen. |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Excursion | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
| Lectures | Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret. |
| Attendance | Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. |
| Group work | Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen. |
60 151
Du må ha bestått følgende emner:
80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur
80 112 GK1 Examen philosophicum
80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur
80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1
40 120 GK3 Bybolig
40 140 GK4 Offentlig bygning
Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 60 150 GK5 By og arkitektur gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.
Kunnskaper:
- Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie.
Ferdigheter:
- Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.
Kompetanse:
- Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
- Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
- Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.
Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.
Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | - | A-F |
60 160
Bestått alle emner i GK1 og GK2.
Bestått studiodelen av GK3 og GK4.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.
6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt.
Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov.
Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.
Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Exercise | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | |
| Excursion |
60 161
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling.
Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.
Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling.
Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.
Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.
Kurshylle og moodleside med artikler og referanser.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Other assessment method, define in comment field | Group | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 110 Introduction to Architecture
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiet i arkitektur ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Undervisningen er delt inn i tre hovedkomponenter; studio, analog tegning og digital tegning. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til analog tegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i skala 1:1. Semesterets siste oppgave er basert på analyse gjennom analog og digital tegning.
Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.
Studenten skal få kunnskap:
- om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
- om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
- om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
- om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
- om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden gjennom befaringer og analytiske studier
- om grunnleggende bærekraftsaspekter som berører arkitekturfaget, som varighet, kvalitet og ressursbruk
Ferdigheter:
- Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
- Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
- Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
- Studenten skal kunne bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1.
- Studenten skal beherske AHOs verksted.
- Studenten skal kjenne til og kunne benytte de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv. hvor parallellperspektiv inngår.
- Studenten skal kjenne til og kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
- Studenten skal kjenne og beherske digitale tegneprogrammer på et grunnleggende nivå.
- Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
Generell kompetanse:
- Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
- Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
- Studenten skal forstå og forholde seg til bærekraft som en integrert del av konseptutvikling og prosjektering.
- Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.
Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.
Klikk her for litteraturliste i Leganto.
Anbefalt litteratur:
Anne Beim: Tektoniske visioner i arkitektur
Francis D. K. Ching: Architecture: Form, Space, and Order
Andrea Deplazes: Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures
Christian Norberg-Schulz: Mellom jord og himmel
Steen Eiler Rasmussen: Om at oppleve arkitektur
Francis D.K Ching: Architectural Graphics
Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | |
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 121 Introduction to Architecture
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.
Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.
KUNNSKAP:
Studenten skal få kunnskap
- om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
- om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
- om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
- om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
- om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer
FERDIGHETER:
- Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
- Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
- Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
- Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
- Studenten skal beherske AHOs verksted.
- Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
- Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
- Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer
GENERELL KOMPETANSE:
- Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
- Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
- Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
- Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.
Anbefalt litteratur:
Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur
Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order
Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures
Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel
Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur
Francis D.K Ching: Architectural Graphics
Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale
Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture
The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | |
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 123
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.
Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.
Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.
OBLIGATORISK LITTERATUR
Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.
Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15
Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12.
Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.
Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4.
Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7.
Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8.
Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.
VIDERE LESNING
Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).
Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85.
Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.
Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.
Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13)
Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).
Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).
Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.
Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.
Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).
Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.
Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 131
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.
Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.
Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte.
Kurset er strukturert som en rekke forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Lectures | Participation in lectures is expected. Students are expected to read course literature ahead of each lecture. |
80 144 Norwegian Architectural History
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Innføring i norsk arkitekturhistorie.
Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.
Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.
Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge
Lenke til kurslitteratur i Leganto.
Obligatorisk pensum
Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.
Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.
Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.
Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.
Anbefalt litteratur
Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.
Amundsen, Kari et al. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.
Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.
Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.
Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.
Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.
Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.
Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.
Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.
Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.
Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.
Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.
Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.
Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.
Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.
Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.
Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.
Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992.
Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.
Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.
Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988
Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.
Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.
Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.
Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.
Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.
Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020
Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.
Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.
Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.
Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.
Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.
Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.
Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.
Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.
Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.
Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.
Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.
Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.
Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.
Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.
Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.
Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Presence required | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Excursion |
80 162 History of Architectural Theories
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.
Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.
Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.
Pensumlitteratur legges ut på Moodle.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Presence required | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | A-F |
EXFAC
Opptak til integrert master i enten master i arkitektur, master i design eller master i landskapsarkitektur ved AHO.
Emnet er en introduksjon til AHOs kjernefag: arkitektur, design og landskapsarkitektur. Emnet er obligatorisk for alle 1.-årsstudenter ved AHO.
Du blir introdusert for fagenes egenart og praksis, deres historie, teorigrunnlag og forskningstradisjoner. Bærekraft, etikk, estetikk og samfunnsrelevans er sentrale tema gjennom hele semesteret.
Kurset består av forelesninger og skriveøvelser. Det er delt inn i fire tematiske bolker.
• Faglig egenart: hva er arkitektur, design og landskapsarkitektur?
• Praksis: hvordan arbeider arkitekter, designere og landskapsarkitekter?
• Teorigrunnlag og historie: hvordan har arkitektur- og designfagene blitt til og hva slags teoretisk rammeverk støtter de seg på?
• Forskning: hvilke forskningstradisjoner tilhører AHO-fagene, og hva slags forskning foregår på skolen i dag?
Etter endt kurs skal du:
• ha grunnleggende forståelse av arkitektur- og designfagenes egenart, praksis, teorigrunnlag og forskning.
• kunne gjengi og drøfte sentrale trekk i arkitektur- og designfagenes teori og praksis.
• beherske grunnleggende ferdigheter i akademisk skriving, spesielt kritisk og korrekt kildebruk.
• være i stand til å sette ditt eget studium inn i en større faglig og samfunnsmessig sammenheng.
Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger som holdes av fagfolk fra samtlige institutter. Til hver forelesning hører det én pensumtekst samt en kort liste med anbefalt litteratur. To ganger i løpet av semesteret skal du levere en kort tekst (ca 400 ord) over oppgitt emne (en i midten av semesteret og en ved semesterets slutt
Pensumlite i Leganto.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
MA-SK Elective studio courses
Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS).
Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten;
Valgbare fordypningskurs
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;
| Presence required |
|---|
| Not required |