Logg inn med Feide
Videreutdanningsmaster i urbanisme
Program of study
Videreutdanningsmaster i urbanisme
Videreutdanningsmaster i urbanisme - Kull 2025
Course | 2025 Spring | 2025 Autumn | 2026 Spring | 2026 Autumn | 2027 Spring | 2027 Autumn |
---|---|---|---|---|---|---|
6 | ||||||
6 | ||||||
6 | ||||||
6 | ||||||
6 | ||||||
6 | ||||||
12 | ||||||
6 | ||||||
6 | ||||||
30 | ||||||
Sum | 18 | 12 | 18 | 12 | 0 | 30 |
Ved å ta en videreutdanningsmaster i urbanisme styrker studentene sin faglige kunnskap, de får ny og oppdatert kompetanse i fagfeltets forsknings- og utviklingsarbeid, og de blir en del av et unikt fagfellesskap. Studentene lærer om byplanhistorie og nyere byteori, og om utfordringer, teorier og løsninger knyttet til urbanisering, byutvikling og bærekraft.
Videreutdanningsmaster i urbanisme er en erfaringsbasert master som kobler praksiskompetanse og teoretisk kunnskap. Studiet fører fram til graden ”Erfaringsbasert master i urbanisme”.
Masterstudiet skal:
- styrke studentenes faglige kompetanse
- øke studentenes formelle kompetanse
- bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i urbanisme
- styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid
- og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter
Faglig innhold
Videreutdanningsmaster i urbanisme tilbyr teoretisk fordypning og gir en faglig verktøykasse. Studiets innhold reflekterer en bred og tverrfaglig holdning til byutvikling og gir innsikt i urbanisme som kunnskapsfelt, forankret i fagtradisjonene ved AHO. Undervisningen er forskningsbasert og tilbyr aktuell og oppdatert kunnskap. Konkret gir dette seg utslag i tre ambisjoner:
- Aktivt møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
- Bidra med byteori, håndfaste innspill og kritiske refleksjoner som gjør studentene bedre rustet til å håndtere utfordringer og komplekse spørsmål i sin daglige praksis.
- Skape en sterk, faglig diskusjonsarena som trekker på studentenes kompetanse og bygger faglige nettverk.
Studiet vektlegger sammenhenger mellom fysiske omgivelser og samfunn, og omfatter emner som by- og byplanhistorie, byforming, tverrfaglig byteori, posisjoner og teorier i urbanisme, kunnskap om de ulike urbane landskapene, bærekraftige byutviklingspraksiser, vern og urban transformasjon, byrom og offentlig rom, tverrfaglige planleggingsstrategier, politikkutforming, rolleforståelse, samspill, medvirkning og forvaltning. Gjennom hele studiet trekker vi inn aktuelle problemstillinger og sammenstiller prosjekter og praksiser med urbane diskurser og tilhørende teorier.
Videreutdanningsmaster i urbanisme samarbeider med videreutdanningsmaster i arkitekturvern og har flere felles seminarer. De to utdanningsforløpene etablerer også et felles, faglig forum for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor urbanisme og bygningsvern.
Gjennom hele studieforløpet vil studentene få innføring og veiledning i akademisk tekstproduksjon og faglig-teoretiske drøftinger.
Lærekrefter
Forskere og lærere ved AHO bidrar aktivt i undervisningen ved videreutdanningsmasteren gjennom forelesninger, samtaler, debatter og veiledning. Vi inviterer også en rekke nasjonale og internasjonale forelesere fra instituttets nettverk.
Hva er urbanisme?
Urbanisme er en akademisk disiplin som vokste fram i siste del av 1800-tallet og som etablerte seg omkring år 1900. Urbanisme er studiet av hvordan de fysiske omgivelsene og mennesker samhandler og påvirker hverandre. Urbanismefaget er et akademisk og faglig veikryss der ulike disipliner møtes, som arkitektur, sosiologi, psykologi, økonomi, biologi, design, økonomi, statsvitenskap, antropologi mm.
Byvekst og urbanisering er i dag dominerende fenomener i alle deler av verden. Hoveddelen av verdens befolkning bor i byer. Hvordan byene skal utvikles og formes er en av de store spørsmålene menneskeheten står overfor. Hvordan byene formes og byveksten håndteres, er helt avgjørende om vi skal nå mål om bærekraftig utvikling og således løse klimaproblemene.
Et kjennetegn ved urbanisering i dag er at skillet mellom by og land er antar nye former. «By» og «land» er ikke lenger entydige kategorier. Mange byer er i dag store regionale og funksjonelt integrerte urbane systemer. Landsbygda er urbanisert i den forstand at den økonomisk, funksjonelt og sett som livsform og arkitektur, er en del av byens influensområde og har urbane trekk. Instituttets forskning omkring byplanlegging og byutvikling trekker derfor ikke et tydelig skille mellom det urbane og det rurale, men inkluderer det vi kaller «suburbane» og «periurbane» områder.
I urbanisme forstås byen med utgangspunkt i ulike faglige tradisjoner. Urbanisme omfatter mange skalaer fra byrommet og gaten til nabolag, bydel, småby, storby, metropoler og storbyregioner. Faget rommer et spenn av spørsmål, utfordringer, teorier og praksiser.
Videreutdanningsmaster i urbanisme behandles urbanisme som en tverrfaglig disiplin og undervisningen favner vidt. I urbanisme-undervisning og forskning ved AHO vektlegger vi samtidig byen som fysisk fenomen – som arkitektur eller urbant landskap.
KUNNSKAPER
- Studenten har inngående kunnskap om planlegging, faglige samtidspraksiser, byplanhistorie, samt utfordringer, teorier og løsninger knyttet til urbanisering, byutvikling og bærekraft.
- Studenten har kunnskap om bypolitikk, styringsformer og sentrale aktører i byutvikling og planlegging.
- Studenten har kunnskap om hovedtrekk innen internasjonal byteori og en bærekraftig utvikling.
FERDIGHETER
- Studiet vil gi studenten ferdigheter i det å tilegne seg akademisk faglitteratur, gi faglig kritikk, drøfte, skrive presist og utrykke seg muntlig om komplekse urbane problemstillinger.
- Studenten vil kunne anvende forskningsbasert kunnskap i praksis.
- Studenten kan arbeide med teoretiske, tverrfaglige og komplekse urbanismeprosjekter og -utredninger.
GENERELL KOMPETANSE
- Studenten kan bidra til en bærekraftig, nyskapende og inkluderende byutvikling.
- Studenten kan anvende sin fagspesifikke kompetanse i komplekse byutviklingsprosesser, både i privat og offentlig sektor.
- Studenten kan benytte forskningsbasert kunnskap i analyser og i arbeid med komplekse problemstillinger innen urbanisme.
Studiet omfatter seminarer, studietur(er), litteraturstudier og hjemmeeksamener samt en masteroppgave.
Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium (50%) med intensive seminarer. De fleste modulene (kursene) omfatter 2 seminarer à tre dager, og inkluderer pensumlitteratur, gruppearbeid, selvstudium og en skriftlig prosjektoppgave. Det forventes at pensumlitteraturen leses før seminarundervisningen starter. Seminarforelesningene gir ikke en gjennomgang av pensum, og er å anse som en del av pensum.
Enkelte seminardager legges utenfor skolen og da kombineres forelesninger og diskusjoner med ekskursjoner og feltarbeid. Hver modul avsluttes med en skriftlig prosjektoppgave. Undervisningen krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.
En av modulene er en studietur til en by i Norden. Reise, opphold og bevertning på ekskursjoner og studietur bekostes av studentene. Tidligere destinasjoner har blant annet vært København, Århus, Bordeaux, Nantes.
I det fjerde semesteret forbereder studentene masteroppgaven, som de jobber selvstendig med i femte og sjette semester. Studentene får individuell veiledning når de skriver masteroppgaven.
Videreutdanningsmaster i urbanisme består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse. Til hver modul hører pensumlitteratur og anbefalt litteratur. Det anbefales å lese pensumlitteraturen før seminarundervisningen starter. Seminarforelesningene gir ikke en gjennomgang av pensum, men er å anse som en del av pensum. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen.
Undervisningsopplegget er omfattende. Det krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.
Masterutdanningen retter seg mot fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse innen byutvikling og planlegging. Utdanningen tar utgangspunkt i dagens norske utfordringer og diskuterer disse i lys av ny forskningsbasert kunnskap, internasjonale eksempler og erfaringer fra praksis. Utdanningen er relevant for fagpersoner fra alle disipliner som arbeider med by- og stedsutvikling.
Videreutdanningsmasteren er et deltidsstudium over 3 år og gir 90 ECTS (studiepoeng). Det tilsvarer et og et halvt års fulltidsstudier. Studiet er samlingsbasert og lar seg kombinere med jobb. Det består av 9 moduler over 2 år og deretter en avsluttende masteroppgave beregnet til å ta ett år. En vanlig modul omfatter 2 samlinger over 3 dager, pensumlitteratur, selvstudium og hjemmeeksamen.
Bestått/Ikke bestått
MURB1 Modul 1: Introduksjon - Byteori og byanalyser
Modulen gir en introduksjon til urbanisme som fagfelt. Modulen gjennomgår et ulike byforståelser møtes. Modulen gjennomgår et utvalg viktige byforståelser og teorier i fagfeltet og diskuterer disse kritisk og med mål om en bærekraftig utvikling. Her belyses forskjellige tilhørende byanalyse-former som danner utgangspunkt for planlegging og byutvikling. I modulen utfører studentene byanalyser i kortversjon, som gruppearbeid. Et konkret område analyseres ut fra forskjellige perspektiver - fysiske, historiske, økonomiske og sosiale.
Modul1 gir på denne måten en tverrfaglig inngang til urbanisme med forskningsbasert kunnskap om byteori og byanalyser.
Studentene kjenner vesentlige posisjoner og teorier i urbanisme som fagfelt og har kunnskap om viktige analyseformer. De har oversikt over et utvalg byteorier og byanalyser, og har ferdigheter som gjør dem i stand til å velge, anvende og diskutere ulike urbane analysemetoder. Studentene har begynt å kritisk diskutere byteori, analyseformer og sammenhengene mellom dem.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer med ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudium og prosjektoppgave.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm og Jonny Aspen.
Et oppdatert pensum er klart en måned før oppstart på modulen.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Project assignment | - | Pass / fail |
MURB10 Masteroppgave
Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave i et selvvalgt tema. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg i arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven kan ta utgangspunkt i en teoretisk problemstilling som undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier, og/eller spørsmål fra egen praksis og erfaring.
Studenten kan skrive en lang akademisk tekst i form av en masteroppgave med problemstilling, teori, mulig empiri, drøftinger og konklusjon. Studenten har dypere innsikt i temaet for masteroppgaven.
Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året 2027
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Report | - | Pass / fail |
MURB2 Urbanismehistorie og samtidspraksiser
Urbanismehistorie: Et seminar i modulen omhandler by- og byplanhistorie med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Det legges vekt på en arkitektfaglig innfallsvinkel til byens rom, form og fellesrom. Vi ser på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutviklingen, byformidealene og urbanitet. Seminaret er felles med videreutdanningsstudentene i arkitekturvern.
Samtidspraksiser: Det andre seminaret i modulen gir overblikk over aktuelle urbanismepraksiser i privat og offentlig virksomhet. Vi ser på teorier, strategier, styringsverktøy og prosjekter utarbeidet for å, 1) lede endrings- og byutviklingsprosesser over tid, 2) bidra til bærekraftige løsninger, og 3) ivareta et mangfold av behov og interesser.
Modul 2 vil være forberedende til studieturen i Modul 3 og diskusjonene av samtidspraksiser fortsetter inn i Modul 3.
Studentene har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne urbanismehistorie. De kan reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmål om urbanitet. De kan anvende historisk kunnskap som referanse i eget arbeid, reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av byformingspraksiser, samt utøve fagkritikk. Studentene har kunnskap om samtidens urbanismepraksiser og kan kritisk reflektere over bruken av de enkelte strategier, verktøy og deres resultater i byutviklingen. De kan anvende kunnskapen om nye urbanismepraksiser i møte med egen praksisvirkelighet.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer med ekskursjoner, selvstudium og prosjektoppgave.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm og Even Smith Wergeland.
Et oppdatert pensum en måned før oppstart på modulen.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB3 Studietur
Denne modulen omfatter en ukes studietur. Vi ser på bærekraftig byutvikling, transformasjon og arkitektur i en nordisk by. Omvisninger, byvandringer og presentasjoner vil gi kunnskap om hvordan endrings- og byutviklingsprosessene foregår og om den fysiske formgivningen, byrommene og landskapsrommene. Vi diskuterer byutviklingsprosjekter underveis og reflekterer over sammenhengen mellom faglige praksiser og bærekraftig utvikling.
Destinasjonene for studieturen presenteres ved oppstart av studiet.
Studentene har kunnskap om viktige problemstillinger, strategier, løsninger og diskusjoner om bærekraftig byutvikling, transformasjon og byforming, basert på byene vi besøker. Studentene utvikler ferdigheter i kritisk analyse og diskusjon av sammenhengene mellom samfunnsforhold, planlegging, bærekraftig utvikling og designpraksis. Studentene får økt kompetanse i nye urbanismepraksiser og kan kritisk anvende denne kompetansen i egen praksis og i faglig-teoretiske diskusjoner.
Modulen består av pensumlitteratur, forarbeid, STUDIETUR, selvstudium og prosjektoppgave.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm
Et oppdatert pensum er klart tre uker før oppstart på modulen.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB4 Urbaniserte landskap
I denne modulen studerer vi mangfoldet av urbaniserte landskap og teoriene som beskriver disse. Det handler om urbanisering og byområder utenfor storbyenes sentrum; om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer. Vi tar utgangspunkt i de norske bylandskapene, men ser på disse urbaniserte landskapene som del av en global utvikling. Internasjonal forskning, moderne historie og nye strategier bringes inn. De ulike byformene studeres som fysiske, sosiale, funksjonelle og meningsfulle steder. Vi ser på forskning, rammebetingelsene og verktøyene for å realisere en mer bærekraftig utvikling i disse bylandskapene.
Studentene har kunnskap om viktig forskning som beskriver og analyserer forskjellige typer urbaniserte landskap inkludert de livsformer, rammebetingelser og økologiske forhold som karakteriserer landskapene. Studentene kan drøfte mangfoldet av urbane omgivelser. Studentene kan anvende denne forståelsen i diskusjonen og utviklingen av strategier og prosjekter for en god og bærekraftig utvikling i forskjellige typer bylandskap.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, ekskursjoner, selvstudium og prosjektoppgave
Flere undervisere: Erling Dokk Holm
Et oppdatert pensum er klart tre uker før oppstart på modulen
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB5 Byforskning og bærekraftig byutvikling
Modulen gir innsikt i aktuell, tverrfaglig byteori og byforskning om bærekraftig byutvikling. Posisjoner og perspektiver konkretiseres og forankres i norske og internasjonale diskusjoner. Foreleserne kommer fra en rekke ulike fagmiljøer, både vitenskapelige forskningsmiljøer og praksisfeltet. De forsker på byen og en bærekraftig byutvikling, leverer kunnskap til forvaltning og politikk i byutviklingen, og anvender forskning i praksis. Det inkluderer blant annet byplanlegging, naturforvaltning, kulturminneforvaltning, arkitektur og samfunnsvitenskapene.
Studentene har viten om aktuell, ny og kritisk forskning om en kunnskapsbasert bærekraftig byutvikling. De kan drøfte hvordan ulike fagfelt benytter forskjellige forskningsmetoder, og resultatenes betydning for den konkrete planleggingen og byutviklingen. Studentene får kompetanse i å anvende forskning på kritisk måter i egen praksis og kunnskap om ulike metodiske tilnærminger til masteroppgaven.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, selvstudium og prosjektoppgave.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm
Et oppdatert pensum er klart tre uker før første seminar.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB6 6A: Vern, byutvikling og transformasjon + 6B: Urbanitet og offentlige rom
Modul 6A er et samarbeid med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Modulen gir innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i norske kontekster. Vi har et fokus på gjenbruk, transformasjon og bærekraft. I modulen kombinerer verne- og utviklingsperspektiver, og undersøker interessefellesskap og konflikter i møtet mellom fagfeltene arkitekturvern og urbanisme.
Modul 6B: Debatter om offentlige rom berører komplekse diskusjoner av rom for fellesskap, urbanitet og offentlighet. Vi gjennomgår definisjoner, teorier, byformingsstrategier og debatter knyttet til offentlig rom, samt spørsmål om inkludering og sosial bærekraft. Modulen gir opplæring i deltakelse i offentlige og faglige debatter.
Studentene har innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes. De kjenner definisjoner, teorier og diskusjoner om offentlige byroms særpreg og funksjonsmåter. Studentene kan diskutere sammenhenger og konflikter mellom teori og praksis i forholdet mellom vern og utvikling, samt for byrom. Studentene har kompetanse til å bidra i offentlig debatter og fagdebatter, både skriftlig og muntlig.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, ekskursjoner, selvstudium og prosjektoppgave i form av skriftlige debattinnlegg.
Et oppdatert pensum er klart tre uker før første seminar.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB7 Studio
Studentene skriver i fellesskap en antologi om et dagsaktuelt tema i by og byutvikling. Det faglige temaet og det konkrete opplegget vil bli fastlagt i løpet av 2026 for oppgavens tema utformes i samarbeid med studentene.
Studentene har kunnskap om det temaet som boka omhandler. De utvikler ferdigheter i faglig formidling og skriving. De får kompetanser som de skal bruke i arbeidet med masteroppgaven.
Endelig læringsbytte er ikke klart før temaet for modulen er nærmere fastlagt.
Modulen består av tre seminarer og omfatter pensumlitteratur, feltarbeid, selvstendig gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, tekstlig og visuell framstilling, samt formidling. Et bokkapittel er modulens prosjektoppgave. Mellom seminarene arbeider studentene med bokkapitlet.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm
Et oppdatert pensum er klart tre uker før første seminar.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB8 Bypolitikk, samspill, styring og gjennomføring
Modulen diskuterer politikkutforming, forvaltning og gjennomføring. Det inkluderer roller og rolleforståelse, prosessuelle redskaper, planverktøy, medvirkning, gjennomføringsstrategier, maktstrukturer og uformell makt. Vi ser på offentlig og privat samspill, eiendomsutvikling og former for offentlig styring. Modulen gir forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og inkluderer en studietur til en by eller et utvalg byutviklingsområder i Norge. Modulen spenner fra store, overordnede diskusjoner til konkrete strategier og styringsverktøy.
Medemneansvarlig: Erling Dokk Holm
Studentene har kunnskap om politikkutforming, forvaltning og gjennomføringsstrategier i byutvikling, inkludert offentlig og privat samspill. Studentene har utvidet sin rolleforståelse og kjenner flere operasjonelle muligheter for styring. De kan kritisk diskutere politikk, roller, makt og konsekvenser i planlegging og byutvikling. De kan anvende kunnskapen i egen praksis og i faglig-akademiske diskusjoner.
Modulen består av pensumlitteratur, en studietur og et seminarer, selvstudium og prosjektoppgave.
Flere undervisere: Lisbet Harboe
Et oppdatert pensum er klart tre uker før første seminar.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Home Examination | - | Pass / fail |
MURB9 Forberedelse til masteroppgave
I modulen ser vi på hva som kjennetegner gode masteroppgaver av ulike typer. Vi ser på masteroppgavens struktur og dens innhold i form av faglige redegjørelser, kildekritikk, argumentasjon og drøfting. Studentene arbeider videre med å avgrense tema og vinkling på masteroppgaven inkludert problemstilling, disposisjon, litteraturtilfang, metoder, valg av eventuelle eksempler og steder – med det formål å utvikle en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Modulen inkludere enkelte forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst.
Studentene har kjennskap til masteroppgaven som format, og til relevante arbeidsmetoder. De kan programmere, disponere og begynne arbeidet med en akademisk masteroppgave. De kan utarbeide prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, selvstudium og prosjektoppgave.
I forkant av seminarene og mellom seminarene arbeider studentene med prosjektbeskrivelse og masteroppgave.
Flere undervisere: Erling Dokk Holm
Et oppdatert pensum er klart tre uker før første seminar.
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Project assignment | - | Pass / fail |