Logg inn med Feide
Master i Arkitektur (kull 2020)
Program of study
Master i Arkitektur (kull 2020)
Master i arkitektur (kull 2020)
| Course | 20 A | 21 S | 21 A | 22 S | 22 A | 23 S | 23 A | 24 S | 24 A | 25 S | 25 A |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 20 | |||||||||||
| 10 | |||||||||||
Om du har ex. phil. fra før | |||||||||||
| 10 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 18 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 6 | |||||||||||
| 24 | 24 | 24 | 24 | ||||||||
| 6 | 6 | 6 | |||||||||
| 6 | |||||||||||
| 30 | |||||||||||
| Sum | 30 | 30 | 30 | 24 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Master i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er et 5 ½ års profesjonsstudium med 330 studiepoeng. Utdanningen er studiobasert og prosjektorientert. De tre første årene utgjør grunnundervisningen som er studiets felles faglige base, og består av obligatoriske kurs. De to påfølgende årene velger studenten mellom ulike 24 sp studiokurs innenfor feltene arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. I tillegg velger de ett 6 sp fordypningskurs per semester. Disse to årene gir hver student muligheten til å definere en faglig retning og fordypning. Studiet avsluttes med ett semesters selvprogrammert diplomarbeid. Arkitekter utdannet ved AHO evner å etablere et selvstendig faglig virkefelt med et høyt internasjonalt nivå, og kan fungere i ulike samfunnsroller.
Etter fullført studium skal studenten:
KUNNSKAP
- Ha kunnskap om arkitekturfaget som disiplin ved å kjenne fagets vitenskapelige og kunstneriske aspekter, dets historie, teori, metoder og medier.
- Beherske arkitekturprosjektering, det vil si å skape en fysisk løsning i form av bygninger, bygningsmiljøer eller bystrukturer, forankret i kunnskap om relevante forhold som:
- natur- og menneskeskapte omgivelser
- program- og samfunnsbehov
- arkitektonisk kvalitet og romlig forståelse
- materialer, konstruksjon og teknologi
- Beherske en kreativ og kunstnerisk arbeidsprosess basert på romlige studier.
- Ha kunnskap om den rollen byggeteknisk regelverk spiller i arkitekturprosjekter.
- Ha kunnskap om, og forholde seg til, etiske problemstillinger i praktisering av faget.
FERDIGHETER
- Kunne utvikle arkitekturprosjekter på en selvstendig måte.
- Kunne drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på arkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.
- Beherske fagrelevante verktøy, både digitale og analoge.
- Kunne arbeide fram arkitektoniske løsninger på komplekse bygge- og planprosjekter ved hjelp av arkitektfaglige metoder og framstillingsformer:
- utvikling og visualisering gjennom tegning
- utvikling og visualisering gjennom modell
- skriftlig og muntlig redegjørelse og presentasjon
- Kunne bidra med arkitektfaglig kompetanse og innsikt i tverrfaglige team.
- Kunne analysere og diskutere hvordan arkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, og i stor og liten skala.
GENERELL KOMPETANSE
- Kunne bidra til nyskapning og videreutvikling av arkitekturfaget.
- Kunne anvende sin fagspesifikke kompetanse i ulike prosesser og arbeidsoppgaver i et samfunn i stadig endring.
- Kunne benytte forskningsbasert kunnskap som grunnlag for arkitekturpraksis og arkitekturkritikk.
- Kunne bidra til opprettholdelse og utvikling av etiske standarder i arkitekturfaget.
- Kunne ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Kunne kommunisere og formidle arkitekturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten.
Undervisningsform
- Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
- Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
- I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
- All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.
Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.
Masterundervisningen går over fem semestre, som tilsvarer 150 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).
For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy og tilgang til egen bærbar PC/MAC. Det blir gitt opplæring i bruk av programmer som benyttes i studiet og studenter får tilgang til lisenser og oppgraderinger.
AHO benytter den digitale læringsplattformen Moodle. Her finnes informasjon om studiet, timeplaner, forelesningsnotater, innleveringer og annet.
Utveksling ved AHO skjer etter fullført grunnundervisning. AHO har en rekke utvekslingsavtaler studenten kan benytte seg av gjennom Erasmus+-programmet og bilaterale avtaler AHO har inngått. Det er også mulighet for utveksling utenom avtalenettet. Slik utveksling må forhåndsgodkjennes av Opptaks- og godkjenningsutvalget om det skal inngå som del av studiet.
Studiet passer for deg som er interessert i hvordan man utformer rom og bygninger, bysentrum og parker eller har interesse for byggetradisjoner og restaurering av gamle bygninger. Studiet krever både kreativt fokus og faglig kunnskap, samt forståelse for kulturelle og samfunnsmessige forhold.
12 400 Pre-diploma
Admission to AHO and successful completion of 270 ECTS.
The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an supervisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.
- An understanding of the complexity of a chosen architectural program
- An ability to frame artistic and scientific research
- An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
- An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
- An ability to communicate ideas and plan work
- An understanding of one’s own individual position with the discipline
The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with an supervisor, whose result is a program for the following diploma semester.
Read more about the program here: Pre-diploma | The Oslo School of Architecture and Design (aho.no)
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Report | Individual | Pass / fail | The report (diploma program) is assessed by supervisor and course responsible. The program should contain: 1. abstract 2. architectural program 3. functional program (if applicable) 4. strategy/working method 5. schedule diploma semester 6., formats/specifications of material to deliver |
12 701 Diploma Architecture
Admission to AHO and successful completion of 300 ECTS including 12 400 Pre-diploma (6 ECTS).
The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).
Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.
Knowledge
- To make use of relevant knowledge in the production of an architectural project: architectural discourse, relevant project references, theory, history, technology etc.
- To develop and complete a project within the framework stated in the program
Skills
- To produce a diploma work with high architectural, artistic and/or theoretical qualities
- To use relevant methods to develop and present the diploma work
- To show professionality in craftmanship and presentation
- To define the degree of complexity in the project, and be able to consider the type and depth of work accordingly
General competence
- To be able to convey and discuss the content of the diploma work to an audience of architects with no special competence in the subject of the actual diploma.
- To be able to reflect on the project´s relation to a wider architectural and societal context
The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief.
The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.
A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester). Before the withdrawal date, AHO organizes an extra review of underdeveloped projects in risk of failing. A team of teachers, including the supervisors, will give a clear recommendation to these students on whether to withdraw or deliver.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | - | Pass / fail | The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome. |
40 120 Materials
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.
Lærere:
Solveig Sandness, universitetslektor
Finn Erik Nilsen, professor II
Bjørn Sandaker, professor
Tine Hegli, professor
Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.
Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.
Anbefalt pensum:
Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Exercise | 7 | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Other assessment method, define in comment field | Individual | Pass / fail | Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig. |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Individual problem solving | Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene. |
| Attendance |
40 130 Semester 3 Urban residence
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, men samtidig en bolig hvor man selv kan bo. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK3-oppgavene omhandler utvikling av bybolig-typologer der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygnings fysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om Boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
Andre året arbeider studentene med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgjengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Studentene arbeider både individuelt og i par.
I veiledningssituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
Undervisning gis i form av forelesninger, ekskursjon, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Kurset har ikke et obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur er:
Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures. Andrea Deplazes. Birkhauser Verlag AG, 2013.
Planning Architecture: Dimensions and Typologies. Bert Bielefeld. Birkhauser Verlag AG, 2016.
Modern Construction Handbook. Fifth Edition. Andrew Watts. Birkhauser. 2018.
Floor Plan Manual. Housing. Oliver Heckmann. Birkhauser, 2017.
Le Corbusier: Houses. Tadao Ando. Toto, 2001.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | Attendance and presence in the studio beyond mandatory requirements is expected. |
| Excursion | Participation on excursion is expected. Students who do not have the opportunity to participate will be assigned a task that will help to compensate for the academic benefit of the excursion. |
40 132 Semester 3/4 Structures
Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.
Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.
Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.
Kunnskaper og ferdigheter: Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive elementers virkemåte, samt konstruktive systemers formgivning, virkemåte og detaljering. De skal skjønne forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Studentene skal også kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.
Generell kompetanse: Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.
Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker, en om konstruksjoners virkemåte og statikk og en om byggeteknikk. I tillegg blir det forelesninger som illustrerer hvordan teorien gir seg utslag i praksis, vist gjennom et utvalgte arkitektoniske referanseprosjekter. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emner, GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.
Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kursene GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.
Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.
Andre lærekrefter ved kurset vil være Bjørn N. Sandaker og Audun Fossum.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Obligatorisk pensum
Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);
The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.
Anbefalt litteratur
Konstruksjon og byggteknologi
Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.
Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening
Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.
Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.
Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.
[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.
Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.
Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.
Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.
Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.
Berlin: Ernst & Son.
Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition Oxford: Butterworth Architecture.
Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.
Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).
Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.
Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.
Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.
Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.
Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.
Arkitektur og konstruksjon
Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.
Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.
Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.
Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.
Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.
Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.
Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.
Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.
Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.
Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.
Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.
Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.
Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.
Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.
Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.
Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.
Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.
Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.
Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.
Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.
Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.
Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.
Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.
Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Written Exam | - | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Individual problem solving | |
| Group work |
40 140 Public building
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, hvor man selv ikke nødvendigvis skal bruke bygget. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.
GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.
Kunnskap
∙ Kunnskap om Offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- ekstern sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om Teknikk (Akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)
Ferdigheter
∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)
Generell kompetanse
∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.
Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.
Konstruksjonsundervisning (Konstruksjoner-1 og 2) er lagt til mandager, mens historieundervisning (Arkitekturhistorie-2 og Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene; GK3 og GK4. Tirsdager og Torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.
Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Øvrig lærerkrefter:
- Hans Bjørn Holther
- Anna Zeuthen Andersen
GK4 har ikke obligatorisk pensum.
Anbefalt litteratur er:
Words and Buildings. A Vocabulary of Modern Architecture. Adrian Forty. Part 1: Kapittel 1: The Language of Modernism. Part 2: "Context". "Function". "Structure". "Form". "Flexibility".
The Architecture of the City. Aldo Rossi. Kapittel 1: The Structure of Urban Artifacts.
Complexity and Contradiction in Architecture. Robert Venturi.
The Scenes of the Street and Other Essays. Anthony Vidler. Essay: The Idea of Unity and Le Corbusier's Urban Form.
The Architecture of the Well-tempered Environment. Reyner Banham.
The Feeling of Things. Adam Caruso. Essays: Cover Versions. In Good Faith. Towards an Ontology of Construction.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | - | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Lectures | |
| Attendance |
40 161 GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.
Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.
I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.
Studentene skal ha kjennskap til og forståelse av grunnleggende prinsipper for konstruksjon og klimatisering av store, urbane prosjekter, og av samvirket mellom enkeltbygg og byomgivelser. De skal kunne anvende denne kunnskapen i arkitektonisk utforming av et relevant prosjekt.
For generell del: Forelesninger og seminarer.
For prosjektorientert del: Individuell veiledning og utarbeiding av delinnleveringer som viser hvordan kursets temaer er integrert i grunnkursets hovedoppgave.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | |
| Individual supervision | |
| Lectures |
60 150 GK5 City and Architecture
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.
Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.
1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING
GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.
Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.
Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.
2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER
Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.
GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.
Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.
Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.
Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 61 150 Fellesrom - By og landskap.
Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.
Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.
Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.
Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, hvis mulig mtp. C-19. Se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Lærerteamet består av:
Marianne Borge, Giambattista Zaccariotto, Martin Brandsdal, Halvor W Ellefsen, Namik Mackic, Michaël Stas og Marja Skotheim Folde.
Anbefalt litteratur:
- Designing Cities, Leonard Schenk
- Prosjektbasert byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Required | Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen. |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Group | Pass / fail | Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen. |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Excursion | Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen. |
| Lectures | Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret. |
| Attendance | Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. |
| Group work | Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen. |
60 151
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3 og GK4.
Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.
Kunnskaper:
- Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie.
Ferdigheter:
- Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.
Kompetanse:
- Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
- Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
- Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.
Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.
Anbefalt litteratur:
Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Lectures | Det forventes fulltids deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret. |
| Group work | Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum. |
60 160
Bestått alle emner i GK1 og GK2.
Bestått studiodelen av GK3 og GK4.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.
6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt.
Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov.
Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.
Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Exercise | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | |
| Excursion |
80 110 Introduction to Architecture
There are no prerequisites beyond admission to the study program
GK1 is an introductory course to the professional studies of architecture at AHO. The course is organized around design projects and constitutes the larger part of the first semester. The students are divided in two studios, however the teaching is the same for both studios. Students will work individually and in groups. There are three half time teachers in each studio as well as teachers responsible for teaching free hand drawing and computer aided design. In addition to the design work there will be courses in: The use of AHO's work shops Analytical free hand drawing Digital design and representation
The course establishes a platform for further studies at AHO. After the end of the course the student should have : An understanding of working methods and different approaches towards thinking and communicating within the discipline. Knowledge of two- and three dimensional visualization in connection to concept development and project presentation. Experience in written and oral communication of subjects related to the discipline. Knowledge of the school workshops. Experience with analytical free hand drawing. Basic knowledge of the use of computer aided design.
Teaching will be mainly in the form of weekly tutoring, pin-ups, lectures, seminars and work shops. The contact between teachers and students happens one on one, in groups or in the presence of the whole studio. Common reviews where the student must present his or her work to the studio for open discussion constitutes an important part of the training. There will be an excursion abroad common to all students at the beginning of the semester.The course uses Moodle as it's digital learning platform for communication concerning schedule and program.
Anbefalt litteratur:
Anne Beim: Tektoniske visioner i arkitektur
Francis D. K. Ching: Architecture: Form, Space, and Order
Andrea Deplazes: Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures
Christian Norberg-Schulz: Mellom jord og himmel
Steen Eiler Rasmussen: Om at oppleve arkitektur
Francis D.K Ching: Architectural Graphics
Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | |
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 112 Examen philosophicum
There is no admission requirements for the philosophy course. The Oslo School of Architecture and Design (AHO) has a separate entrance exam, where general admission is presupposed.
Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.
Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.
Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.
Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver
The outcome of the course consist of knowledge and understanding, skills and competence expected of of students at the ex.phil.-level in Norway. Knowledge / understanding: • Knowledge of key concepts and topics in philosophy, including an understanding of key philosophical positions, the differences between them and the objections against them. • Knowledge of the history of philosophy from antiquity through to modernity, i.e. the main trends in the history of science and key thinkers in the history of philosophy up until today. • Knowledge of the main directions in the 20th century theory of science. • Knowledge of key concepts and principles of ethics (moral philosophy), as well as understanding of different ethical positions, the differences between them and the objections against them. • Knowledge of key concepts, issues and positions in aesthetics, as it is understood in the philosophical tradition as "sensuous cognition", as "philosophy of beauty and taste" and as a reflection on the concepts, institutions and practices of art. Skills: • Students learn to render and execute simple discussions of key issues in philosophy and history of science, epistemology, ethics and aesthetics. • In this way, students develops their ability to read academic texts, so that they are able to perform simple analyzes of argumentation in academic texts. • Students acquire basic skills in academic writing, including how to formulate simple arguments and how an academic text is made up of arguments that take part in a larger reasoning. Expertise: • Through the ex.phil. course, students learn to identify and discuss philosophically relevant issues within their own subject (architecture and design) and other subjects. • Students will also be given a general and basic competence in dealing with academic and theoretical issues in an independent and systematic way.
On the overarching plane, the educational program in a systematic way ties toghether "lesson" (lectures), "instruction / action" (exercises) and "reflection" (public discussions). The purpose of this is to build basic skills in academic reading, writing and thinking and to give a more comprehensive understanding of this practice as an integral part of the profession as an architect or a designer. The course is given in the form of weekly lectures, 3-4 hours of instruction a week, and 3-4 seminars/work shops during the semester. For the work shops, the students will asked to prepare small papers. Thus, the students will work in groups, 2-3 hours a week, in which they work on preparatory assignments given by lecturer, preparing the students for the seminars. The preparatory assignments will be integral to the individual paper that each student have to write during the semester.
Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4. 335 s.
Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra
Klassiske tekster/kompendium:
Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)
Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59
Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.
Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50
Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17
Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.
Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40
Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.
Supplerende litteratur
Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.
- Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
- Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
- Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
- Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
- Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
- Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
- Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Annet - spesifiser i kommentarfeltet | Essay | Not required | Individual assignment / essay. Must be written in order to be eligible for examination. |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance | Attendance and participation in lectures is expected. |
| Group work |
80 113 GK1 Writing Excersises
For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.
Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive arkitektur, kunst, rom og landskap, og en introduksjon til ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Vi tolker objekter, materialer og omgivelseskvaliteter gjennom tekster, bilder, film, objekter og rom. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst, installasjoner, utstillinger eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden av arkitektur, kunst og landskap innenfor litterære, historiske og kunstneriske sammenhenger.
Kunne beskrive rom, arkitektur, objekter og landskap fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene lærer å beskrive arkitektur i mange genre. Skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.
Hver uke får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l., eller vi drar og ser et sted eller en utstilling. Oppgaveformatet varierer noe fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en kort tekst.
Besvarelsen skal lastes opp på Moodle og presenteres i plenum i seminaret.
Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjon og samtale. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal den enkelte besvarelsen redigeres. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen finner sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Presence required | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | A-F | The student will make a selection of all the text handed in during the semster texts, and produce a little book. The final reviews will assess both the quality of the written texts and the book design. |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Individual problem solving | The course runs every Monday and the students hand in one text each week. |
80 121 Introduction to Architecture
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.
Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.
KUNNSKAP:
Studenten skal få kunnskap
- om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
- om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
- om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
- om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
- om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer
FERDIGHETER:
- Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
- Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
- Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
- Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
- Studenten skal beherske AHOs verksted.
- Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
- Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
- Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer
GENERELL KOMPETANSE:
- Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
- Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
- Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
- Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.
COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Anbefalt litteratur:
Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur
Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order
Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures
Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel
Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur
Francis D.K Ching: Architectural Graphics
Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale
Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture
The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail | |
| Portfolio assessment (Vurderingsmappe) | Individual | Pass / fail |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 123 Architectural History 1
Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.
Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.
Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.
Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
OBLIGATORISK LITTERATUR
Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.
Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15
Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12.
Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.
Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4.
Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7.
Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8.
Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.
VIDERE LESNING
Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).
Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85.
Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.
Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.
Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13)
Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).
Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).
Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.
Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.
Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).
Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.
Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40.
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Attendance |
80 131
Passed the studio part of GK1 and GK2. Completed (ie approved work requirements, having fulfilled any requirements for attendance and submitted a response to assessment) in other courses in GK1 and GK2.
The course is compulsory for all architectural students in GK3 and is based on GK2 Architecture History 1.
Architectural History 2 gives an introduction to European and North-American architectural history from around 1900 until today. We study buildings and their contexts, placing particular emphasis on the origins and development of Modernism. Through a series of close readings of selected works, the course explores Modernist design practices as well as its theoretical and ideological ideals. The course is structured as a lecture series.
The course gives historical knowledge as well as training in understanding and analysing buildings. At the end of the course, the students will be able to analyse architectural form in a critical, contextual, and historically conscious manner.
The course is structured as a lecture series. Students are expected to read course literature ahead of each lecture.
Mandatory reading:
William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.
Additional texts pertaining to each lecture will be uploaded on Moodle
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Home Examination | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Lectures | Participation in lectures is expected. Students are expected to read course literature ahead of each lecture. |
80 144 Norwegian Architectural History
Bestått studiodelen av GK1 og GK2.
Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.
Den norske arkitekturhistorien.
Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.
Kurset består av forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturseminarer og litteraturoppgaver. Om koronasituasjonen tillater det blir det også en ekskursjon i Norge.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Pensumslitteratur
- Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Det Norske Samlaget Oslo 2003.
- Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995. Sidetall:318 s. : ill. ISBN:82-530-1735-9 (ib.), AHO 72.03(481) CHR
- Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006. ISBN 82-7935-127-2
- Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999. ISBN 82-7935-007-1
Støttelitteratur
- Aarønes, Lars. Norsk Funkis. J.M.Stenersens Forlag a/s 2007. ISBN 978-82-7201-435-2
- Affentranger, Cristoph. Neue Holzarchitectur in Skandinavien / New Wood Architecture in Scandinavia. Birkhauser Verlag fur Architectur 1997. ISBN 3-7643-5458-5
- Amundsen. Kari m.fl. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884-1929. Forlaget Bonytt 2002. ISBN 82-7039-057-7
- Anker, Peter. Stavkirkene – deres egenart og historie. J.W.Cappelens Forlag 1997. ISBN 82-02-15978-4
- Bing, Morten & Johnsen, Espen Red. Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Norsk Folkemuseum 1998. ISBN 82-90036-62-0
- Brænne, Jon m.fl. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Universitetsforlaget 2004. ISBN 82-15-00209-9
- Bugge, Gunnar /Norberg-Schulz, Christian. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in
- Christie.Håkon Middelalderen bygger i tre. Universitetsforlaget 1974. ISBN: 82-00-01395-2
- Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet – Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax Forlag a/s Oslo 2002. ISBN 82-530-2298-0
- Donnelly, Marion C, Architecture in the Scandinavian Countries. Massachusetts Institute of Technology 1992. ISBN 0-262-04118-9
- Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935-1985. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2006. ISBN 82-547-0173-3
- Drange.Tore, Aanensen.Hans Olaf, Brænne.Jon. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21389-7
- Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250år. Christian Ejler`s fForlag 1999. ISBN 87-7241-881-8
- Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, comfort. Pax Forlag A/S, Oslo 2007
- Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Ad Notam Gyldendal 1995. ISBN 82-417-0504-2
- Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Cappelens Forlag a/s 1996. ISBN 82-02-16296-3
- Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992. ISBN 82-90052-40-5
- Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Norsk Arkitekturforlag 1989. ISBN 82-7532-000-3
- Holan. Jerry. Norwegian wood: Tradition of building / Foreword by Christian Norberg-Schulz New York: Rizzoli, 1990. : 280s. Ill. AHO 72:691.11(481)HOL
- Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. A/S Landbruksforlaget 1999. ISBN 82-529-2399-2
- Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer – Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke A/S 2007.ISBN 978-82-450-0454-0
- Lending, Mari. Omkring 1900 – kontinuiteter i norsk arkitekturtenking. Pax Forlag 2007. ISBN 078-82-530-3079-1
- Losnegård, Gaute & Losnegård, Rolf. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Selja forlag a/s & Skald 2001. ISBN 82-91722-16-1
- Norberg-Schulz, Christian, Postiglione, Gennaro. Sverre Fehn – samlede arbeider. N.W.Damm & søn 2003. ISBN 82-496-0852-6
- Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene – Om byggekunst i Norden. Gyldendal Norsk Forlag a/s 1993. ISBN 82-05-21897-8
- Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag 2019.
- Rapoport, Amos, House Form and Culture, Prentice-Hall, Inch 1969.
- Seip, Elisabeth (red.). Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge. Pax Forlag 2001. ISBN 82-92238-01-8
- Sørby, Hild. Klar ferdig hus – Norske ferdighus gjennom tidene. Ad Notam Gyldendal 1992. ISBN 82-417-0175-6
- Thiis-Evensen. Thomas. Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Medarb: Kolbjørn Nesje Nybø. Gyldendal Norsk Forlag 1995
- Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Universitetsforlaget A/S 1984. ISBN 82-00-06825-0
- Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes – bevarer og fornyer. Messel Forlag a/s Oslo 2001. ISBN 82-7631-061-3
- Valebrokk, Eva. Risåsen, Geir Thomas m.fl. Norske slott herregårder og gods. Andresen og Butenschøn 2003. ISBN 82-7694-125-7
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Presence required | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | A-F |
| Workload activity | Comment |
|---|---|
| Excursion |
80 162 History of Architectural Theories
Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.
Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.
Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.
Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.
Pensumlitteratur legges ut på Moodle.
| Mandatory coursework | Courseworks required | Presence required | Comment |
|---|---|---|---|
| Presence required | Not required |
| Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
|---|---|---|---|
| Project assignment | Individual | A-F |
MA-SK Elective studio courses
Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS).
Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten;
Valgbare fordypningskurs
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;
| Presence required |
|---|
| Not required |