Modulen introduserer og drøfter viktige problemstillinger innenfor fagfeltet, med vekt på bygningsvernets historie og ideologier. Sentrale begreper innenfor bygningsvernet vil bli drøftet og belyst, eksempelvis: bevaring og konservering, restaurering, rehabilitering, transformasjon, autentisitet, integritet, arkitektur, byggeskikk, m.m. Under seminar 2 blir vernehistorien supplert med verneteorier fra ulike faglige tradisjoner og historiske perioder, med særlig vekt på å belyse de viktigste teoretiske vendingene og prinsipielle begrepene i feltet. Stoffet fra denne modulen vil være sentralt for resten av studiet, hvor temaene videreføres, drøftes og utdypes.

I tillegg til en innføring i faghistorien byr modulen på en første innføring i akademisk håndverk, det vil si en introduksjon til måter å tenke, lese og skrive på. Dette vil også være nyttig for resten av studieløpet, og det kommer utdypende varianter av dette utover programmet.

Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg her. Den avsluttende masteroppgaven omhandler et selvvalgt emne. Det kan være en teoretisk problemstilling eller prosjektoppgave. En teoretisk problemstilling kan undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier. Studenten kan velge å undersøke spørsmål fra egen praksiserfaring eller et helt annet emne innenfor arkitekturvern.

Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året.

Storparten av modulen er viet norsk og internasjonal arkitekturhistorie, blant annet om hvordan ideologiske forankringer, produksjonsforhold og andre drivkrefter påvirker arkitekturen. Modulen dekker eldre arkitekturhistorie, fra antikken til midten av 1800-tallet, samt nyere arkitekturhistorie, fra midten av 1800-tallet frem til i dag. Hovedpoenget er å bli kjent med ulike perioder, stilistiske ideal, byggeskikker og sentrale begrep i arkitekturhistorien, samt å forholde seg kritisk til arkitekturhistorieskriving gjennom historiografiske innsikter. Deler av modulen vil være felles med urbanisme, slik at studentene også blir kjent med viktige deler av den moderne by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Det legges vekt på en arkitektfaglig innfallsvinkel til byens rom, form og fellesrom.

Denne modulen omfatter en ukes studietur til en europeisk storby, der vi skal undersøke aktuelle problemstillinger med blikk på forholdet mellom vern og utvikling. Tanken er at store deler av kunnskapsunderlaget fra Modul 1 og 2 skal kunne aktiviseres både i forberedelsene til turen, under selve oppholdet og i oppgaveskrivingen etterpå. Studentene vil få utdelt et sted å undersøke i den aktuelle byen, enten i form av et enkeltbygg, et område eller en infrastruktur. Formålet med dette er at de skal forberede en muntlig presentasjon og formidle denne på det aktuelle stedet under studieoppholdet. En kortfattet skriftlig presentasjon skal også leveres på forhånd, slik at studentene kan ha med et lite introduksjonshefte på turen.

Studieturens mål og modulens videre innhold vil være avklart til det første seminaret under modul 1 i januar 2021. 

Modulen omhandler analyse og verdisetting og tolkning av konkrete bygninger. Dette vil forholde seg til bygningenes stedstilhørighet, typologi og arkitekturhistoriske kontekst, samt tolkninger av enkeltbygninger – deres konstruksjoner, håndverksmessige utførelse og endringshistorikk. Modulen presenterer sentrale undersøkelsesmetoder som benyttes for å finne frem til en bygnings historikk, identitet og oppbygging.

Modulen består av et sammenhengende tema fordelt på to seminarer: I Seminar I kommer det en rekke eksterne bidragsytere for å snakke om nylig utførte eller pågående plan- og arkitekturprosjekter der vern har en sentral rolle. Fokus ligger på hvordan vern kan håndteres gjennom ulike arkitektoniske strategier, både på overordnet nivå gjennom planer og helt ned til detaljnivå i prosjektering. Dette temaet belyses gjennom ulike faglige perspektiv, fra arkitekter, eiendomsutviklere og kulturminneforvaltere. Det er også lagt inn en ekskursjon i Oslo der vi skal befare relevante eksempler.

Seminar II Intensiverer fokuset på arkitektonisk praksis i møte med vern, samt kulturminneforvaltningens møte med arkitektonisk praksis. Det vies særlig plass til vern i møte med bestemte sektorinteresser, som idrettsanlegg, sosial boligbygging og kulturarenaer.

Modulen gir et overblikk over ulike ståsteder, aktører, roller, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i en norsk kontekst – i urbane landskap, bygningsmiljøer, lokal historie, bruk og aktivitet. Deler av modulen er felles med urbanisme, da noe av hensikten er å veksle mellom et verneperspektiv og et utviklingsperspektiv. Vi går i dybden på hvordan vern og utvikling samkjøres enten det fører til fellesskap, brytninger eller parallelle løp, og bringer inn aktuelle case og pågående debatter. Vi veksler mellom verneperspektiver og utviklingsperspektiver, og undersøker interessefellesskap og konflikter mellom vern og utvikling.

Modulen har også et særlig fokus på hvordan spenningen mellom vern og transformasjon kommer til syne i norske småbyer og tettsteder, der problemstillingene og ressurssituasjonen gjerne skiller seg litt fra de større norske byene, spesielt med tanke på hvordan kommersielle hensyn veies opp mot hensynet til kulturminner i den lokale stedsforvaltningen. I løpet av de tre seminarene vil det også forekomme korte økter med akademisk skriving, med siktemål om å foregripe arbeidet med å komme i gang med selve masteroppgaven høsten 2022.

«Sustainable heritage» har blitt et viktig begrep innen internasjonalt arkitekturvern. I denne modulen ser vi nærmere på hvordan sirkulærøkonomi og bærekraft påvirker vernefeltet, i hvilken grad vår tids grønne visjoner også kan hente erfaringer fra kulturminnevernet. Sentrale begreper vil være resirkulering, lokale ressurser og materialkunnskap. Vi undersøker hva slags miljøpotensiale som ligger i å ta vare på, ruste opp og gjenbruke bygninger, og forholder oss samtidig kritisk til de faglige konsekvensene av at miljøtenkning ser ut til å bli en dominerende faktor innenfor et fagfelt der kultur er det primære interessefeltet. Modulen gransker både møtepunkt og konflikter i natur/kultur-diskursen, og drøfter overføringsverdier så vel som innbakte motsetninger, med basis i grønn ekspertise fra vernefeltet og miljøfeltet, samt aktører som jobber med å bryte ned etablerte barrierer.

Denne modulen retter søkelys mot den formelle verden av lovverk, forskrifter, forvaltningsapparat og politikk. Temaet er samspill mellom roller, mandat og aktører, men det blir også kastet lys over typiske konfliktlinjer og uenigheter. Det store spørsmålet er hvordan de ulike aktørene håndterer dette, i møte med de formelle dokumentene - men også med hverandre - og hvilket spillerom de har med tanke på å utføre den rollen de innehar. Modulen diskuterer politikkutforming og strategier for gjennomføring der det fokuseres på offentlig og privat samspill i dagens byutvikling, med særlig vekt på vernespørsmål. Vi ser på gjennomføringsstrategier, prosessuelle redskaper, medvirkning, lovverk, roller og rolleforståelse, politiske prosesser, maktstrukturer og uformell makt.

Vi henter fram noen av strategiene, prosessene og verktøyene fra tidligere moduler for å diskutere dem i denne sammenhengen. Dette er den siste rene fagmodulen i studiet (modul 9 er viet forberedelse til masteroppgaver), og det er derfor naturlig å samle trådene fra studiet i oppsummerende diskusjoner.

Krav til masteroppgaven samt krav til akademisk tekst gjennomgås i denne modulen. Dette inkluderer faglige redegjørelser, kildekritikk, drøftinger og oppbygningen av masteroppgave som akademisk tekst. Studentene arbeider videre med et tema, konkrete eksempler og oppgavens disposisjon fram mot en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. De veiledes i dette og diskuterer med sine medstudenter.

I denne modulen kan vi inkludere forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst.