Modulen gir en introduksjon til urbanisme som fagfelt. Vi tar utgangspunkt i dagens utfordringer og bringer inn forskningsbasert kunnskap, byteori og internasjonale eksempler. Modulen gjennomgår et utvalg viktige posisjoner og teorier i fagfeltet og diskuterer disse kritisk. Det gir en tverrfaglig inngang til urbanisme og viser et spenn av vitenskapelige fagtradisjoner innenfor fagfeltet. Posisjoner og perspektiver konkretiseres og forankres i norske diskusjoner, og gir et fundament for kritisk refleksjon videre i studiet.

Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave i et selvvalgt tema. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg i arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven kan ta utgangspunkt i en teoretisk problemstilling som undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier. Studenten kan velge å undersøke spørsmål fra egen praksis og erfaring, eller et annet emne innen urbanisme.

Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året 2023.

Urbanismehistorie: Modulen omhandler by- og byplanhistorie med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Det legges vekt på en arkitektfaglig innfallsvinkel til byens rom og form og fellesrom. Vi ser på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutviklingen, på byformidealer samt urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold.

Samtidspraksiser: Modulen gir oversikt over aktuelle urbanismepraksiser i et europeisk og globalt kunnskapsfelt. Vi ser på teorier, strategier, styringsverktøy og prosjekter utarbeidet for å: 1) lede endrings- og byutviklingsprosesser over tid, 2) bidra til bærekraftige løsninger, og 3) ivareta et mangfold av behov og interesser.

Modul 2 vil være forberedende til ekskursjonen i Modul 3 og diskusjonene av samtidspraksiser fortsetter inn i neste modul.

Denne modulen omfatter en ukes studietur. Vi ser på byutviklingsprosesser, transformasjon og arkitektur i en europeisk by. Omvisninger, byvandringer, presentasjoner og seminarer skal forklare endrings- og byutviklingsprosessene, avdekke de bærekraftige sidene av utviklingen, vise formingen av byens omgivelser og hvordan det stedegne ivaretas i utviklingen.

Destinasjonene for studieturen presenteres ved oppstart av studiet.   

I denne modulen studerer vi mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer. Vi tar utgangspunkt i de norske bylandskapene, men ser på disse urbaniserte landskapene som del av en global utvikling. Internasjonal forskning, moderne historie og nye strategier bringes inn. De ulike byformene beskrives som fysiske, sosiale, funksjonelle og meningsfulle. Vi ser på forskning og verktøy for å realisere en mer bærekraftig utvikling i disse bylandskapene.

Dagens byutvikling er en arena der ulike byforståelser møtes. Vi ser på hvordan det forskes på byen og dens rom fra ulike perspektiver, samt hvordan forskjellige analysepraksiser danner utgangspunkt for planlegging og byforming. Denne innledningen danner starten på et gruppearbeid som handler om å analysere et konkret sted ut fra forskjellige perspektiver – fysiske, historiske, sosiale, opplevelsesmessige, mm. Byanalyser angir ressurser og utfordringer som bidrar til valg av virkemidler.

Modul 6A er et samarbeid med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Modulen gir innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i norske kontekster, med fokus på bygningsmiljøer, minner, gjenbruk og aktivitet. Vi veksler mellom verneperspektiver og utviklingsperspektiver, og undersøker interessefellesskap og konflikter mellom vern og utvikling.

Modul 6B: Debatter om offentlige rom berører komplekse diskusjoner av rom for fellesskap og urbanitet. På modulen går vi gjennom definisjoner, teorier, byformingsstrategier og debatter knyttet til offentlig rom, og spørsmål om inkludering og sosial bærekraft. Temaet omfatter kunst i offentlig rom, byrom i bypolitikk og eiendomsutvikling, temporære byrom og selvinitierte fellesrom. Vi introduserer også til offentlig byplandebatt og teknikker knyttet til deltagelse i mediedebatt.

Studentene arbeider i fellesskap med en oppgave og omhandler aktuelle problemstillinger i byutvikling. Det faglige temaet og det konkrete opplegget vil bli fastlagt i løpet av 2019 slik at oppgavens innhold kan være dagsaktuell og utformes i samarbeid med studentene.

Modulen diskuterer politikkutforming, lovverk, forvaltning og gjennomføring. Det inkluderer roller og rolleforståelse, prosessuelle redskaper inkludert medvirkning, gjennomføringsstrategier, maktstrukturer og uformell makt. Vi ser på offentlig og privat samspill, eiendomsutvikling og former for offentlig styring. Vi bringer inn forskningsbasert kunnskap, konkrete erfaringer og drar på ekskursjon til konkrete byutviklingsområder/byer i Norge. Modulen spenner fra store, overordnede diskusjoner til konkrete strategier og styringsverktøy.

I modulen ser vi på hva som kjennetegner gode masteroppgaver av ulike typer. Vi ser på oppbygningen av en masteroppgave og dens innhold i form av faglige redegjørelser, kildekritikk, argumentasjon og drøfting. Studentene arbeider videre med å avgrense tema og vinkling på masteroppgaven inkludert problemstilling, disposisjon, litteratur, valg av eventuelle eksempler og steder – med det formål å utvikle en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Modulen kan i tillegg inkludere enkelte forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst.