The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an advisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).

Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, hardhet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme, evne til å lede elektrisitet etc.

Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter og designere:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, andre keramer),
- naturlige materialer (tre, papp, ulike tekstiler/membraner),
- metaller (stål, aluminium, kobber etc.),
- kunstige materialer (plaster og kompositter).

Kurset tar også for seg intelligente materialer, bærekraftig materialbruk og materialvalg i designprosessen.

Vi ser også på ulike produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er boligarkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg boligen som grunnleggende typologi der sosiale hensyn, stedstilhørighet og økonomi spiller avgjørende roller. Boligens program studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike boformer. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av boform.

The aim of the course on structures and construction is to offer basic theoretical and practical knowledge of fundamental structural types, how structures behave when subjected to loads, and the relationship between form and the mechanical concepts of strength, stiffness and stability. Moreover, the course illustrates and discusses structural concepts in relation to various architectural works. Furthermore, the course focuses on the similarities and differences between the properties of the different materials and how they are used in actual construction practices. Besides, the most common construction systems for small and larger buildings will be presented and discussed in relation to works of architecture.

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er offentlig arkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg arkitekturens rolle i offenligheten, med vekt på sosial interaksjon, kontekstualitet og økonomi. Programmet studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike bruksmønster. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av programmatisk innhold.

The aim of the course on structures and construction is to offer basic theoretical and practical knowledge of fundamental structural types, how structures behave when subjected to loads, and the relationship between form and the mechanical concepts of strength, stiffness and stability. Moreover, the course illustrates and discusses structural concepts in relation to various architectural works. Furthermore, the course focuses on the similarities and differences between the properties of the different materials and how they are used in actual construction practices. Besides, the most common construction systems for small and larger buildings will be presented and discussed in relation to works of architecture.

Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.

Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.

I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er tredelt, bestående av en introduksjonsmodul, en prosjekteringsoppgave samt en forelesningsserie tematisert direkte til innholdet i de ulike kursmodulene.
A Introduksjon til by og arkitektur
B Prosjekteringsoppgave: Byutvikling
C Forelesningsrekke: Urbane praksiser

A INTRODUKSJON TIL BY OG ARKITEKTUR
Studentene introduseres til byen som tema og urbanisme som fagområde i arkitekturen gjennom flere mindre oppgaver, forelesninger og diskusjoner. Består både av gruppearbeid og individuelle oppgaver.

B PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING:
Oppgaven er et større transformasjonsprosjekt i et gitt byområde, med forankring i aktuelle byutviklingstema og relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe gruppene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på.  Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med tomten. Målet er å skape et utgangspunkt for å artikulere et planprosjekt. Forløpet deles opp tematisk og avsluttes med en sluttgjennomgang med ekstern gjestekritiker.  Oppgaven er et gruppearbeid.

C FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER:
Disiplinen urbanisme/byplanlegging er faglig sett sammensatt og henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag, og gjør rede for fagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens morfologi og sammenheng mellom morfologi og samfunn. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

GK1 is an introductory course to the professional studies of architecture at AHO. The course is organized around design projects and constitutes the larger part of the first semester. The students are divided in two studios, however the teaching is the same for both studios. Students will work individually and in groups. There are three half time teachers in each studio as well as teachers responsible for teaching free hand drawing and computer aided design. In addition to the design work there will be courses in: The use of AHO's work shops Analytical free hand drawing Digital design and representation

At AHO ex.phil. until now has been taught at the end of the study program (course code GK6EXPHIL). This pilot project (GK1EXPHIL) intends to try out how ex.phil. can be fitted in at the beginning of the program, which the Institute of Form, Theory and History (FTH) has been responsible for since 2007. The first part of the pilot was conducted in the autumn of 2013. The second part of the pilot is carried out in autumn 2014. The purpose of moving ex.phil. to the beginning of the study program is twofold: (1) Firstly, the meaning of ex.phil. as better fulfilled, since the intention of the ex.phil. is to prepare new students for studies at universities and colleges. (2) In order to better meet the overall intent of the ex.phil. course, management by FTH wanted to tie the ex.phil. course closer to the main objective of teaching the first year, namely that of improving the ability for complex problem solving, and the first year students' other educational lessons and instructions, such as three-dimensional computer-aided design, subscription and presentation conventions and model engineering. Thus, the intention of the pilot is to make ex.phil. a part of the comprehensive set of methods and tools for idea and project that the students are to acquire during the first year and which lays the foundation for their further progression. The ex-phil. course provides an introduction to the general questions of what we perceive as real (ontology), what we mean by knowledge (epistemology) and how we understand "the human condition" (anthropology) in the Western tradition. These issues are lit from different angles, through a systematic introduction to philosophy, the philosophy and history of science, and through an introduction to selected topics in the philosophy of science, ethics and aesthetics. The connection between the systematic (synchronic), the historical (diachronic) and thematic (specific) approach to these general questions are handled within a culture philosophical framework. Within this framework, in which philosophical anthropology, practice theory and learning theory are central, students will receive an introduction to central philosophical issues from Greek antiquity to the present day. The emphasis will be on showing how philosophical thinking consists of a systematic reflection on fundamental questions without definitee answers, so that philosophy can be seen as a continuing discussion where answers are given, but where questions and arguments are of a greater importance. By gaining insight into this ongoing discussion, students develop the ability to reflect upon fundamental questions and beliefs that has had - and have - a decisive impact on what we perceive as different areas of reality. It is about how science and technology, art and aesthetics, ethics and politics, economy and society, religion and beliefs, constitute what we belive to be true. At the overarching level, students will thus be able to reflect on the historical and conceptual assumptions of the dominant ways of thinking in Western culture. As such, the ex.phil. course safeguards not only important aspects of the education of first year students, but also contribute to preparing them for their role as future professionals.

Drawing on material spanning from extracts from novels, poems, journalism and criticism to art works, films, buildings or exhibitions, the small writing exercises is about pinning down details and fragments in which a wider world of architecture and design might be mirrored. We look at the way in which architecture and design is evoked and depicted within different literary, historical and artistic contexts. The students will learn to zoom in on particular details, and give precise descriptions of spaces, buildings and objects as presented in different media and genres. The writing exercises aims at cultivating genre sensitivity and help the student to identify the way in which architectural form and design appears outside architectural discourse.

Kurset er en fortsettelse av GK1. Studentene fortsetter i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles for studioene. Undervisningens hovedmålsetting er å gi studentene erfaring med fagets arbeidsmetoder gjennom prosjekteringsoppgaver. Det vil i tillegg til studioundervisning gis undervisning i verktøybruk, analytisk frihåndstegning og digitale tegneprogrammer.

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Architectural History 2 gives an introduction to European and North-American architectural history from around 1900 until today. We study buildings and their contexts, placing particular emphasis on the origins and development of Modernism. Through a series of close readings of selected works, the course explores Modernist design practices as well as its theoretical and ideological ideals. The course is structured as a lecture series.

Norwegian Architectural history

The course outlines main tendencies in the history of architectural theory, moving backwards in time from the present to antiquity. It is organized as a lecture series with parallel mandatory reading seminar