Dette emnet gir studenten faglig fordypning i tema som er sentrale i en barnehage preget av mangfold. Det fokuseres på både det overgripende perspektivet på barnehagelærerrollen, lekens betydning og FNs barnekonvensjon her i Norge, og i andre land. Samtidig forberedes og dyktiggjøres studenten i å møte et dynamisk og mangfoldig samfunn som er representert innenfor barnehagens sosiale og kulturelle fellesskap.  Fordypningen retter oppmerksomhet mot det komplekse samspillet mellom inter- og intrakulturell kommunikasjon, verdisyn og kulturelle livsverdner.

Studenten gjør et prosjekt hvor forståelsen av fagfeltet Early Childhood Education and Care settes inn i en kulturell og samfunnsmessig kontekst, for på den måten å forstå vilkårene for barn og barndom globalt og lokalt. Samtidig skal studentenes bevisstgjøring av innhold i sentrale begreper innenfor mangfold styrkes.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har kunnskap om barnehagelærerprofesjonen med fokus på yrkesrolle og yrkesidentitet
• har innsikt i hvordan verdier og forståelse av kultur, livssyn og religion påvirker barnehagelærerprofesjonen
• har kunnskap om og en reflekterende holdning til barns språk med vekt på flerspråklighet
• har kunnskap om og ferdighet i å danne et godt språkmiljø for alle barn
• har kunnskap om lekens betydning i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om FNs barnekonvensjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og kan anvende den i analyse av barns oppvekstvilkår i ulike situasjoner og kontekster
• har kunnskap om barn og foreldre i eksil
• har kunnskap om hvordan globalisering kan påvirke barnas livsverdener
• har utviklet innsikt, opparbeidet seg kunnskap og kan vise kompetanse i pedagogisk virksomhet med barn i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger
• har grundig forståelse for ulike problemstillinger knyttet til kulturelt mangfold
• kan lede og veilede personalet i gjennomføringen av et endrings- og/eller utviklingsarbeid med fordypningsfaglig innhold

Pensum BMFOR3550 (2019-2020) Profesjonalitet i kulturelt mangfold

Pedagogikk:

*Bae, B. (1996). Selvutvikling i konfrontasjon med rolleforventninger, i Bae: B Det interessante i det alminnelige. s86-101. Oslo. Pedagogisk Forum

Bundgaard, H og Gulløv, E. (2008) Forskæl og fellesskab: Minoritetsbørn i daginstitusjon. København. Hans Reizels forlag: kap 4, 5. og 7, 120 s.

Kasin, O. (2010): Kultur som mangfold og enfold. Nordisk barnehageforskning 2010 issn 1890-9167 vol 3 nr 2. 15 s.www.nordiskbarnehageforskning.no

Kibsgaard, S. og Kanstad, M. (2015) Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv Bergen. : Fagbokforlaget med følgende kap: 4-10

Kalkman, K (2018) Inkludering av nyankomne barn i barnehagen – spenningsfeltet mellom tilhørighet, likeverd, solidaritet og makt. I Glaser, V., Hoås Moen, K., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) Barnehagens grunnsteiner – Formålet med barnehagen. Kapitel 13 (s.180-189.). Oslo: Universitetsforlaget

Kibsgaard, S. (2018) Solidaritet i pedagogisk arbeid. I Glaser, V., Hoås Moen, K., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) Barnehagens grunnsteiner – Formålet med barnehagen. Kapitel 14 (s.191-203). Oslo: Universitetsforlaget

*Lauritsen, Kirsten (2010): Barnehagen i kulturell endring – tilpasning og motstand. I Korsvold, T (red): «Barndom, barnehage, inkludering» Bergen: Fagboklaget Kap 2. s 55-75

Zachrisen, B. (2015) Like muligheter i lek. Interetniske møter i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget  127 s.

Øksnes ,M. (2010) Lekens flertydighet,: Lek som kaosfortolkning. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. Kap.6 . s 139-160.

Åmot, I. og Skoglund, R.I (2012) Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole Oslo Universitetsforlaget s:17-40, 136-201,

Norsk:

 Alstad, G. T. (2016). Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen. Forskningsperspektiver på barnehagepraksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (266 sider)

Bøyum, S., Hofslundsengen, H., Pedersen, L & Haukedal, K. (2016). Språkmiljø i barnehagen – reproduskjon av ulikhet? I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen.  Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider).

Cejka, D. (2016). Hvordan lærer barn språk? Og hvordan kan vi best støtte dem i det? I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider).

Fodstad, C. D. (2015). Poetiske tekster – døråpnere til et nytt språk? I Kibsgaard, S. & Kanstad, M. (red.). Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Oslo: Fagbokforlaget. (17 sider)

*Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I Gjems, L. & Løkken, G. Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (24 sider) s 43-67

Hofslundsengen, H., Bøyum, S. Engesæter, M. & Sønsthagen, A. G. (2016). Språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagen. I Y. Bakken & V. Solbue (red.) Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet?  Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider).

Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslærlinger i barnehagen. «Det doble dilemma» i lys av Bourdieu. I Kibsgaard, S. & Kanstad, M. (red) Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Oslo: Fagbokforlaget. (15 sider)

Lindquist, H. (2018). Barnehageansattes språkpraksis med flerspråklige 1-3-åringer. I NOA. Norsk som andrespråk. Novus forlag. Nr. 1-2. (30 sider). http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1557

Yen, E. & Simonsen, H. G. (2015). Tidlig flerspråklighet – myter og realiteter. I NOA norsk som andrespråk, Årgang 30, 1-2/2015, (12 sider). http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1188

Vik, N. E. (2018). Språkkartlegging av flerspråklige barn – ekskludering i praksis? Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. VOL. 36. No 2. (15 sider). https://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/article/view/2782 PDF

Religion livssyn og etikk

*Ariansen, P. (2011). Hva er dannelse? En idé- og begrepshistorisk vandring. I B. Hagtvedt & G. Ognjenovic (red.), Dannelse: tenkning, modning, refleksjon. Nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forskning (pp. 39-55). Oslo: Dreyers forlag. 16 sider.

Endsjø, D. Ø. og Lied, L. I. (2011). Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget. S. 25-192, 168 sider.

*Gunnestad, A. Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp. (Kap. 14) (i Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerlærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget  s 324-352  25 sider.

*Helskog, G. H. (2011). Danning gjennom filosofisk dialog - en mulighet for det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet? I B. Hagtvedt & G. Ognjenovic (red.), Dannelse (s. 616-643). Oslo: Dreyers forlag. 27 sider.

Hennum, B.A. og Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. Kap. 4-5. (s. 66-102), 37 sider.

Leirvik, O. (2016). Religionspluralisme. Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax forlag. S. 10-115, 105 sider.

*Lindboe, I. M. (2008). Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. I A. M. Otterstad (red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt (s. 179-194). Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider.

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen: Fagbokforlaget. S. 11-150, 140 sider.

Samfunnsfag

*Ballangrud, B.B. og Madsen, J. (2016)  Mangfold og inkludering i barnehage og skole: ledernes stemmer. I  F.B. Børhaug og Helleve, I. (red) Interkulturell pedagogikk som motkraft. Bergen Fagbokforlaget. 16 s. 89-105 (samf.)

Bratterud, Å og K. Emilsen (2013) Dørstokkmila. Barnehagens vei frå magefølelse til melding. Oslo: Fagbokforlaget. Kpt 2,3,4 (53s) (samf.)

*Brenna, R.L. (2009). Barnets beste - hvem bestemmer? I I.R. Hjermann & K. Haanes (red.) BARN. Oslo: Universitetsforlaget. s. 166-173. (7 s.) (samf.)

Burr, R. and Montgomery, H.(2007) Children and rights. In M. Woodhead and H. Montgomery (eds.) Understanding childhood, an interdisciplinary approach  Milton Keynes: Open University Press. 34 s. (samf.)

Båtnes, P. I og Egden S. (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 1, 2, 3 og 5.(72s) (samf.)

Eriksen, T. H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 7, 10,11, 12, 15,16 (89 s) (samf.).

Fuglerud, Ø. (2017): Migrasjonsforståelse. Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. Kp 5, 6 – (49 s).(samf.).

*Germeten, S. og H, K. Nilsen (2012): Flerkulturelle barnehager i nord. Ledelse og profesjonskunnskap. I Aamotsbakken, B. (red.): Ledelse og profesjonsutøving. Oslo: Universitetsforlaget. S. 69-91. 20 s. (samf.).

*Korsvold, T (2016): Perspektiver på barndommens historie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5, s. 109-129. (19 s). (samf.).

*Lauritsen, Kirsten (2010): Barnehagen i kulturell endring – tilpasning og motstand. I Korsvold, T (red): «Barndom, barnehage, inkludering» Bergen:Fagboklaget Kap 2. 20 s. (ped & samf)

*Lidén, H. (2017) Barn og migrasjon. Oslo: Universitetsforlaget.  kpt 1 (Transnasjonal mobilitet i barnehøyde) s 17-23. 7 sider (samf.)

* Tkachenco, E. Bratland, K. og Syed, B.F.(2015) Marginalisert eller synliggjort. Flerspråklige barnehageansattes kompetanse og rolle. I Norsk Pedagogisk tidsskrift 3-4/99. 15.s. (samf.). https://www.idunn.no/npt/2015/03-04/marginalisert_eller_synliggjort_-_flerspraaklige_barnehagea 

Forslag til selvvalgt pensum

Selvvalgt pensum i norsk kan hentes fra:

Abrahamsson, N. (2009). Andraspråksinlärning. Lund: Studentlitteratur.

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2017). Parodi og det imaginære Afrika i en lesning av Rumpemelk fra Afrika. I Nordisk barnehageforskning. Årg. 15. (15 sider) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1776

Alstad, G. T. (2015). Barnehagen som læringsarena for gryende flerspråklighet; en oversikt over forskning 1985-2015. NOA. Norsk som andrespråk, 2015, Årg. [31], nr. 1/2, pp.284-309.

Arntzen, R. & Hjelde, A. (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen. Språkvurdering og språkstimulering før skolestart når norsk er andrespråk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Årgang 96, side 54-69.

Fodstad, C. D. (2018). Tre litterære sjangre. Hvordan styrker poetiske tekster, eventyr og bildebøker barns språk? I Kibsgaard, S. (red.). Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider)

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Kvaliteter ved barns samhandling med voksne og jevnaldrende som fremmer språklæring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ilje-Lien, J. (2018). Se, hun snakker! En studie av estetiske og kroppslige måter å snakke sammen på. I NOA. Norsk som andrespråk. Novus forlag. Nr. 1-2. (25 sider). http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1558/1542

Olsen, T. M. (2015). Utelek som språklæringsarena. I Kibsgaard, S. & Kanstad, M. (red) Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Oslo: Fagbokforlaget. (15 sider)

Ommundsen, Å. M. (2008). Barndom i et flerkulturelt samfunn. Barndom, senmodernitet og kulturmøter i barnelitteraturen. I Otterstad (red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold: fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. (24 sider).

Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I Gjems, L. & Løkken, G. Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (26 sider)

Selvvalgt pensum i RLE kan hentes fra:

Singleton, A. (2014). Religion, culture and society. A global approach. Los Angeles / London / New Delhi / Singapore / Washington DC: Sage. (250 s.)

Dokumenter om barns rettigheter  fra følgende nettsted:

https://www.unicef.no/barnekonvensjonen/om-barnekonvensjonen

**World Religions – Universal Peace – Global Ethic: brosjyre fra en utstilling. Tübingen, Global Ethic Foundation (2000).

Selvvalgt pensum i ped. kan hentes fra:

Otterstad, Ann Merete (2008). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo Universitetsforlaget

Kalkman, K., & Kibsgaard, S. (Eds.). (2019). Vente, håpe, leve - Familier på flukt møter norsk hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget.

Lidén, H. (2017). Barn og migrasjon : mobilitet og tilhørighet. Oslo: Universitetsforl.

Kasin, O. Flerkulturell-hva er det og hvem er de? Beskrivelser av oppdragelse: utslag av definisjonsmakt og eurosentrisme?

Otterstad, A.M.: Fra en annen til de andre-kritiske blikk på kategorier i interkulturell forskning

Selvvalgt pensum i samfunnsfag kan hentes fra:

Bonnevie Lund, A. & B. Bolme Moen (red) (2010): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.

Fuglerud, Ø. (2001): Migrasjonsforståelse. Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Hovi, J. & Underdal, A. (2008): Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon. Utg 3. Oslo: Universitetsforlaget.

Korsvold, T (2016): Perspektiver på barndommens historie. Bergen: Fagbokforlaget. (- kap 5 er ordinært pensum)

Korsvold, T (2008): Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Bergen: Fagbokforlaget

Moses, J. W. & Brigham, A. M. (2007): Globalisering i Norge: politisk, kulturell og økonomisk suverenitet i endring. Bergen: Fagbokforlaget

Isaksen, L., Devi, U. and A. Hochschild (2012) GLOBAL CARE CRISIS. Mother and child’s-eye view (25 sider) Kan hentes på: http://sociologiapp.iscte-iul.pt/pdfs/10080/10083.pdf

Caroline Bath (2016) The ignored citizen: Young children’s subjectivities in Swedish and English early childhood education settings. Sage: Childhood 2016, Vol. 23(4) 554–565   http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0907568216631025

Med forbehold om endringer:

BMBAC3900 Bacheloroppgave, fellespensum

Bergsland, M. & Jæger, H. (red.) (2014). Bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1-4. (90 s.)

Duedahl, P. & Jacobsen M.H. (2010). Introduktion til dokumentanalyse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Kap. 1 og 4.

*Johannesen, A, Tufte, P.A. & Christoffersen L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1, 3, 5 og 19. - s. 27-34, 53-71, 89-101, 259-276. (57 s.)

*Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7. Å utføre et intervju. s. 137-154 (18 s.)

*Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode – en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3. Observasjon som datainnsamlingsstrategi. s. 55-67. ( 13 s.)

*Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse- en innføring i kvalitativ metode. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9.3 og 9.4. - s. 201-214. (13 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• MUN1: F-TF1, F-TF2
• SEK1: øvrige arbeidskrav